Ganske lett å se

– Du hadde ikke behøvd gjøre det diskret. Jeg visste at du så på andre menn slik du så meg. Jeg er for erfaren til å unnlate å se slikt, til å fornekte det. Og vet du – jeg kan leve med det, også nå i ettertid. 
– Hva var det du så, da? spurte hun og rørte rundt i kaffen.
– Jeg kunne fornemme det, jeg så noen ganger et lite blaff i øynene dine. Det varte noen ganger bare et kort sekund, andre ganger dvelte du skamløst og påfallende. Du kunne se en mann på en måte som fikk meg til å grøsse. Det varte bare et kort øyeblikk, men jeg så det.  Så hvorfor nøt jeg deg også i disse øyeblikkene?
– Jeg vet ikke.

– Jeg har sett andre menn binde deg med blikket. Åjo, jeg har sett det. For meg var det lett gjenkjennbart. Fordi jeg er slik selv. Jeg så ham du vekslet høflighetsfraser med på butikken. Han med den slitte gifteringen, til tross for at han ikke kan ha vært mer enn høyst tretti. Noe skjedde bak oss i køen, han slapp oss forbi, dere utvekslet tre-fire replikker jeg knapt hørte. De stålgrå buksene hans satt nonchalant men tett over hoftekammen hans.
– Hold opp.
– Hendene hans var på ingen måte uerfarne. Herregud, jeg så hva han kunne være i stand til å gjøre med de hendene. Jeg stirrer aldri. Jeg husker inntrykk – det er aldri nødvendig å stirre. Det var aldri nødvendig å tolke hva slags avstikker du tok. Og jeg så at blikket ditt tok tak i nakken hans. Slike øyeblikk varer bare to nanosekunder. Men de var der, disse øyeblikkene. Jeg så dem.  Du kan ikke benekte det. Men du skal vite at du ikke trengte å skamme deg. Jeg elsket deg dypt for skamløsheten din.
– Jeg hater deg. Neste uke? Til samme tid?

4 tanker om “Ganske lett å se

  1. det handler om integritet, dette da? Eier man den, så stenger man av for å falle i fristelser mot andre enn den man skal være tro mot.
    da jeg gikk på skolen, møtte vi ofte et veldig ungt par med en unge som gikk på fylla (og byen) sammen. Jeg synes det var tragisk at mannen åpenlyst flørtet med alle andre jenter på byen. «men det er jo deg jeg vil ha,» strofen holdt for henne, visstnok. merkelig nok??
    Man har vel ulike toleransegrenser, men jeg synes at selv småflørting blir helt feil. har man gitt sitt løfte til en person, så må man kunne stå for det. eie litt moral, rett og slett.

    argh, nå tente «blir provosert» pluggene…

  2. Eg klarer ikkje heilt å bli provosert av dette. Folk er så forskjellige, og det å gi eit blikk og ei rørsle er noko anna enn det å gå heile vegen.

    Eg kjenner dei som kastar blikk og rørsler hit og dit, men som alltid er trufaste. Eg kjenner også dei som ser ut som gudsord frå landet, og aldri har kasta eit blikk i feil retning i andres påsyn, men som lever meir eller mindre parallelle liv. Det einaste som betyr noko er om ein står i det, skulder ved skulder, eller ikkje. Syns no eg, då.

  3. Det er vår og sevja stig både her og der. Da skal man se og nyte alt som spretter frem. 🙂 Bare man er enig meg partneren sin om hvor grensene går, så er det ingen andre som har noe med det. Jeg har mine grenser og du har dine. Jeg ser, og liker å bli sett på. Enjoy!

Legg igjen en kommentar