Tanker etter utroskap

Hun var ute med ulvene. Han satt der ved leirbålet og så henne vende snuten sultent ut i nattemørket. Når hun vendte tilbake om kveldene kikket hun urolig og fraværende på leirbålet. Hun var småspist, trøtt, men samtidig rastløs. Det pågikk en lek der ute som hadde grepet tak i henne. Han så flammene fra bålet speile seg i øynene hennes, men han så også noe mer: nattemørket. Det dro i henne. Når en ny dag kom, var hun borte igjen.

Et par ganger så han kjeften hennes snerre grådig og sultent, og samtidig med et sorgtungt drag. Det var dypt skremmende og fascinerende. Han hadde aldri sett slikt før. Men han skjønte hva som skjedde.

Han gav henne til slutt et røyksignal, bare ment for henne der hun var ute et sted. Det steg gnister ut i nattemørket, og han håpet ilden skulle være synlig på lang avstand. Det var ment å skulle være et bluss for henne, slik at hun kunne finne leiren om hun ønsket. «Kom hjem, hvis du vil. Det er varmt, og du kan sove

Det var øynene som sa det da hun tidlig på morgenen la seg ved siden av ham: «Takk. Det er over nå

4 tanker om “Tanker etter utroskap

  1. Taxigudrun: Jeg tror jeg må låne en Jack London-bok for å gjenoppfriske. Takk for tipset.
    Maren: Å bedrive sjelevandring og -gransking, ikke minst -beskriving, er ikke den minst slitsomme hobbyen man kan ha. Men det er meningsfylt. Takk skal du ha.

  2. Det er som å oppdage at jorda er rund, ta det første steget på månen, skrive verdens vakreste roman på null komma nix og være den første til å leke med tanken på det finnes en kraft som trekker oss ned til jorda på en gang. For du har blogget før du. En blogg som jeg leste med glupskhet. Og som jeg savnet grenseløst etter at den ble lagt ned. Eureka!

    Og jeg leser denne akkurat like sultent. Men eureka er det likevel. For jeg har så lurt på hvor du ble av.

    Herlig!

Legg igjen en kommentar til taxigudrun Avbryt svar