Med lisens til å spørre dumt

Noen ganger, når jeg ikke har noe å gjøre, så gjør jeg noe likevel: Jeg sitter og undrer meg over ting. Og jeg gjentar for meg selv, som et innbilt mantra: Ingen spørsmål er egentlig dumme. Ingen spørsmål er dumme. De bare føles slik av og til.

Det hender jeg får dårlig samvittighet over at jeg trekker oss journalister i tvil. Jeg har jo et slags hat-elsk-forhold til journalistikken. Det er forsåvidt heller ikke så rart at yrkesgruppen min lider av kollektiv eller gruppevis dårlig selvtillit, for vi skårer jo alltid nest lavest på tillitsskalaen når folk blir oppringt fra meningsmålingsbyråene: ‘Hvem stoler du mest og minst på?’ Så da vandrer vi gatelangs, og vet at vi tilhører en utskjelt yrkesgruppe – og vi pisker oss selv.

Vi journalister har imidlertid tatt oss visse friheter som jeg er stolt av: Vi kan stille alle de rareste spørsmålene vi vil, og folk vil godta det, fordi vi er jo bare journalister. Det ligger en frihet i å kunne spørre. Det er en barnslig glede og en drivende nysgjerrighet som får oss til å fortsette. Hadde vi bare greid å lytte like mye som vi spør. Her er et lite oppsamlingsheat av dumme spørsmål jeg personlig har tenkt ut den siste uken:

1. Når en mobiltelefon er nesten tom for strøm, hvorfor bruker den da strøm på å blinke, hyle og gjerne vibrere for å fortelle at den snart er uten strøm?
2. Hva hadde verden gjort dersom internett bare ble ødelagt i morgen og ikke lot seg reparere? Var vi tilbake i 1994 da?
3. Hvis sprinterne fortsetter å løpe stadig raskere, vil hundremeter for menn til slutt, om noen hundre år, bare være mulig å se med høyhastighetskameraer, og ikke med det blotte øyet?
4. De som har som jobb å teste sexleketøy – har de lovfestet rett til ferie og fritid? ‘Nei, ikke i kveld, kjære, jeg har to ukers avspasering’?
5. Hvordan får man kaffeavtale med Juliette Binoche ved Pont Neuf? Please, noen?
6. Hvilken rolle har legemiddelindustrien i de stadig oppdukkende influensaene? Sist gang, under fugleflu-saken, kjøpte Norge Tamiflu til ca 150 millioner kroner, og datostemplinga går ut neste år.
7. Hvorfor har jeg det ganske bra nå, og hvorfor ble det slik?

Det var nå bare det.

Én tanke om “Med lisens til å spørre dumt

  1. Må jo bare, som den allvitende fiksehattbekledte illusjonsdreperen jeg er, svare:
    1. Når en mobiltelefon er nesten tom for strøm, hvorfor bruker den da strøm på å blinke, hyle og gjerne vibrere for å fortelle at den snart er uten strøm?
    Svar: Om den holdeer på å bli helt fri for strøm er det bedre at den har sagt skikkelig i fra. Da har du i hvert fall sjans til å lade opp i tide. Går den helt tom er det ikke særlig bra for batteriet.

    2. Hva hadde verden gjort dersom internett bare ble ødelagt i morgen og ikke lot seg reparere? Var vi tilbake i 1994 da?
    Svar: Om noe slikt skulle kunne skje, ville så mye annet digitalt gå til helvete at vi antakelig var nærmere 1894 enn 1994.

    3. Hvis sprinterne fortsetter å løpe stadig raskere, vil hundremeter for menn til slutt, om noen hundre år, bare være mulig å se med høyhastighetskameraer, og ikke med det blotte øyet?
    Svar: Her går det an å sette opp en matematisk formel ut fra statistiske fakta. Resultatforbedringer før i tiden kunne være på godt over tiendedelen av et sekund. Nå er det bare ett eller to hundredeler i slengen. En ville da få fram en kurve som bare flater mer og mer ut.

    4. De som har som jobb å teste sexleketøy – har de lovfestet rett til ferie og fritid? ‘Nei, ikke i kveld, kjære, jeg har to ukers avspasering’?
    Svar: Tipper uttesting av sexleketøy, som så mange andre produkttester, skjer ved hjelp av frivillige betalte testgrupper. Disse har ikke noe fast arbeidsforhold og har neppe så mange oppdrag pr. år. Ferien sin opparbeider de hos hovedarbeidsgiveren.

    5. Hvordan får man kaffeavtale med Juliette Binoche ved Pont Neuf? Please, noen?
    Svar: Gå inn på en av 7eleven eller Starbucks-kafeene på Pont Neuf og betal for en kaffeavtale og så ringer du Juliette.

    6. Hvilken rolle har legemiddelindustrien i de stadig oppdukkende influensaene? Sist gang, under fugleflu-saken, kjøpte Norge Tamiflu til ca 150 millioner kroner, og datostemplinga går ut neste år.
    Svar: Her tror jeg faktisk du vet svaret selv…

    7. Hvorfor har jeg det ganske bra nå, og hvorfor ble det slik?
    Svar: Fordi du er glad i deg selv og evner å se humoren i det meste.

Legg igjen en kommentar