Urbant besøk på landsbygda

– Jammen herregud, menneske, du er snart førti!
De to venninnene hadde sittet krumbøyde mot hverandre på den lille kafeen, men nå strakte den ene seg bakover i stolen og la armene på bordet mens hun måpet.
– Hvor gammel sa du at han var? spurte hun etter noen sekunder og kikket venninnen rett i øynene.
– Aner ikke, sier jeg jo. Sytten, kanskje atten.
Hun kikket likegyldig over bordet og satte kaffekoppen fra seg mot den sølete, dyre asjetten.
– Og det er den samme økologiske gården som du og mannen din har handlet på hele tiden? Herregud. Åh, herregud. Du er jo helt jævlig. Åh. Åh!

Det oppstod en avventende taushet mens servitøren strøk forbi bordet som en liten oter og ryddet benken ved siden av.
– Hvor gjorde dere det? Ut med språket. Hvor gjorde dere det?
Den andre fortrakk ikke en mine mens hun åpnet lommeboken og la en tohundrelapp på bordet til betaling for kaffen.
– På kontoret der jeg betalte for salaten. Han kom jævlig fort, hæhæhæ.
Venninnen hadde lagt hendene bak nakken, men nå slo hun dem forskrekket i bordet. Det smalt halvt metallisk i bordplata da gifteringen traff det laminerte trebordet. Det klirret i noenlunde eksklusivt porselen. Servitøren forsvant med to lange, lydløse oter-byks bak en diger bjørkefiken og ble stående i ly.
– Hysj, faen, ikke snakk så høyt! Jeg blir flau! Og så satt mannen din i bilen og ventet? På utsiden? På utsiden! Herrejesus.
Den andre vek ikke blikket én eneste gang. Servitøren svømte rundt benken og hadde lagt blikket i ventemodus på otervis.
– Og hva med neste gang, da? Når dere skal dit ‘for å kjøpe økologisk mat’, lissom? Hæ?
Den andre sendte henne et likegyldig blikk.
– Tja, vi får håpe det blir en god jordbærsesong. Jeg føler på meg at jeg får veldig lyst på jordbær i sommer, hæhæhæhæ!
Oter-servitøren dristet seg fram fra vegetasjonen og snappet tohundrelappen uten et ord med skrått blikk.
– Bare behold resten, du. Hæhæhæhæ! Det er da tross alt finanskrise! Hæhæhæ!

3 tanker om “Urbant besøk på landsbygda

  1. Æsj. Satt du på kafe og hørte dette? Det var jo bare nasty. Men dog så morsomt.. 🙂

    Bloggen din inspirerer meg til å ville blogge mer litteratur og ikke så mye hverdag!

  2. Dette er to forskjellige samtaler, én dose 2007-mimring, litt fantasi samt toppet med store mengder innlevelse. Sett ovnen på full styrke, bruk mot og utholdenhet – og da kan det bli en slags litteratur av det. Jeg blir glad når jeg inspirerer – kjør på!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *