Kortfattet brev fra ridderen på den hvite hesten

Kjære jomfru i nød
Tenkte bare jeg skulle gi lyd fra meg. Du sitter vel fortsatt og venter. Vi er ved godt mot, men langt unna. Jeg vil tippe at vi har noen års marsjer foran oss før vi er framme. Hesten har vondt i beina, og er grå etter all gjørme vi har vasset i. Og selv er jeg heller ikke den jeg en gang var: Rustningen min er rusten. Håper du fortsatt kjenner oss igjen der vi kommer haltende i solnedgangen. Men vi kommer. En gang. Regner med at du ikke er jomfru lenger, heller, når vi kommer fram. Men wtf. wtf-ever.

beste hilsen ridderen, sliten nå.

6 tanker om “Kortfattet brev fra ridderen på den hvite hesten

  1. Burde det ikke, for riktig bruk av ungdomslang (eller slæng, men akkurat det gir mæ språklige frysninga), være wtfever, eller den litt mer lettleste wtf-ever? Eller eventuelt en frase, av typen «wtf, lizm.» wtf som forkortelse fungere – ihvertfall om du spør mæ, men det e det vel strengt tatt ingen som gjør, æ bare føle et behov for å dele – hovedsakelig som et spørsmålsutbrudd, intonasjonen i det som kan leses som [et oppgitt] utsagn virke å kreve en fullstendig utskriving (det kan man vel kanskje ikke si på norsk) av frasen, i stedet for den enklere – men dermed også simplere – forkortelsen.

  2. Alt godt: Den er det. Til dere som ikke har sett den: Kristin Scott Thomas er med i åpningssekvensen av filmen – et bilde som får en helt annen betydning når det brukes på slutten, i samme utsnitt, fortsatt høyt til værs i flyet. Og Ralph Fiennes’ måte å tolke kjærlighet på. En ekstremfilm.
    merethe: Takk for at du leser.

Legg igjen en kommentar