Fanden leser Bibelen

Jeg har lest Bibelen noe djevelsk i det siste. Rett og slett fordi det er gøy, lærerikt og spennende. Derfor tenker jeg at jeg bare skriver en anmeldelse på hele Bibelen. Kan ikke se at det er gjort før.

Vel, hele og hele. Jeg skal vel være så ærlig å si at noen kapitler har jeg hoppet over, ikke fordi jeg ikke har hatt tid, for som singel mann bestemmer man mye av sin egen tid og kan ha bøker slengende på stuebordet i tide og utide. Nei, det er mer fordi jeg, i enkelte kapitler, har hatt en følelse av å lese en blanding mellom slektstavler og gloseprøver. For eksempel i Esra, sjuende kapittel, vers 1-5 : «Noen år senere, da Artaxerxes var konge i Persia, drog Esra hjem fra Babylonia. Han var sønn av Seraja, som var sønn av Asarja, sønn av Hilkia, sønn av Sjallum, sønn av Sadok, sønn av Akitub, sønn av Amarja, sønn av Asarja, sønn av Merajot, sønn av Serakja, sønn av Ussi, sønn av Bukki, sønn av Abisjua, sønn av Pinhas, sønn av Elasar, sønn av øverstepresten Aron.» Nyttig for etterkommerne i dag, men ikke nødvendig for handlingen.

Det vandrer en hel del misforståelser her nede i jammerdalen om Bibelens forfatterskap. På barneskolen var det en lærer som sa til oss at Bibelen er skrevet av Gud. Det er den aldeles ikke. Bibelen er ført fysisk i pennen og i blysatsen av en hel rekke forfattere over en mengde hundre år. Mange av forfatterne har aldri fått credit for innsatsen, og enkelte forfattere ble refusert.

Jeg synes av og til at det er vanskelig å forstå Gud. Særlig i skapelsesberetningen. Når man gir friheter, må man også akseptere at den som blir tildelt frihetene, benytter seg av dem. Det var egentlig ikke noe annet enn det de gjorde, mannen og kvinnen, som grep fristelsene begjærlig. Likevel er det de som får skylda. For å kunne forstå resten av Bibelen, er det viktig å forstå hva som skjedde i den hagen den fatale kvelden. Men jeg forstår ikke Gud. Han kunne valgt å tilgi på stedet. Istedet kjørte han full konfrontasjonslinje med represalier. Når man bekjenner syndene sine – kan man ikke da bli tilgitt, slik at livet kan gå videre? Problemet er vel at da hadde det ikke blitt bok. Dét ville virkelig vært synd.

Ingen har vondt av å høre et gudsord, ble det stadig gjentatt for oss på syttitallet. Det er rett og slett helt feil. Det finnes mange eksempler på at gudsord har satt familier, selvfølelse og framtidstro over styr. Ikke minst valgmuligheter. Det får de mest bisarre utslag: Slik som dette spørsmålet, som jeg fant borte hos Barneombudet. Takk og lov for at vi har et barneombud med hodet skrudd rett vei. Gud hører alt, ser alt og vet alt, ble det også sagt. Dersom det er sant, går jeg utifra at han leser blogger, også. Han tar sikkert utskrift av denne bibel-anmeldelsen og innkaller meg til samtale om jeg engang kommer dit: ‘Jakob, har du skrevet dette?’

Fra kirken Saint-Eustache, Paris, oktober 2008

Ja, Gud, jeg har skrevet dette, og du har ip-adressen min. For meg framstår du i Bibelen som en uforsonlig gammel mann, der du bestemmer, og der ingen andre meninger enn dine egne er tillatt. Blant annet derfor sendte jeg brev til sognepresten som syttenåring og meldte meg ut. Men det hindrer verken meg eller andre i å synes at Bibelen er fascinerende lesning, gripende og sterk, skremmende og vakker, og ikke minst en kilde til kunstnerisk og kulturell inspirasjon. Jeg synder og hykler kanskje mot deg, men jeg synder ikke mot min egen agnostisisme og dragning mot det estetiske om jeg sitter i en kirke i Paris og ser det vakre rundt meg, samt syndere lik meg som gråtende vandrer stille rundt og ber om nåde. Så der har De meg, Gud. Ulydig og grådig. Vil ha det beste og det som passer meg. Spank me. Du virker dessuten umåtelig naiv, Gud. Et tips for å gjenvinne kontrollen over oss her nede er å frata oss den frie viljen. Eller kanskje du rett og slett har fått evig nok av oss, har forlatt åstedet, og at Tom Waits har rett i den fantastiske musikkvideoen ‘God’s away on business’, der han med mumlende strupesang forteller at du ikke er å få tak i mer, og at vi har overtatt styringa sjøl, med alt hva det medfører:

Historien om Jesu liv er noe vi kjenner svært godt, de fleste av oss, derfor hopper jeg over de kapitlene i denne anmeldelsen. Det er de bortgjemte, rare og vakre detaljene som jeg synes Bibelen er verdt å bli lest for. Bibeltolkninger har fått de underligste utslag, for eksempel hva som er definert som skambelagt og syndig. Historien om stakkars Onan, for eksempel. Det står ikke i Bibelen ett eneste sted at det er syndig å ta på seg selv. Det Onan derimot gjorde, var å hoppe av i svingen da han hadde fått beskjed om å ligge med kona til broren. Det var det siste Onan gjorde, for Herren ser alt. Historien står i Første Mosebok, 38. kapittel, vers 1-10. Resten er historie.

Det vakreste i Bibelen finner du etter min mening i Høysangen. Ekstra pent synes jeg det blir på svensk, i en bibel jeg har som ble trykket i 1965, med oversettelse fra 1917. Det er brudgommen som taler til bruden. Slik lød det fra bordenden den gangen, Gud vet når: «Lik ett brustet granatäpple är din kind, där den skymtar genom din slöja. Din hals är lik Davids torn, det väl befästa. Tusen sköldar hänga därpå, hjältarnas alla sköldar. Din barm är lik ett killingpar, tvillingar av en gasell, som gå i bet ibland liljor.» Men dét sier de ikke – disse svovelpredikantene. Og vi er alene hjemme. God’s away on business. Og ulik Gud, er jeg åpen for meninger om Bibelen. Hva har den betydd for deg?

En sterk firer

Bibelen, flere ulike forlag,
nedskrevet fra ca. år 1008
ca 1200 sider
pris kr 0 – ca 2500,-

13 tanker om “Fanden leser Bibelen

  1. Bibelen?
    – en vakker skriftlig hilsen til mennesket, om kjærlighet. Som mennesker i maktposisjoner har misbrukt og som derfor har et litt klamt rykte .. jeg forstår bibelen som en persolig forbindelse mellom meg og Herren.
    Hvordan jeg tolker den, er opp til meg – hens «fri vilje» ..
    … også tror jeg at Gud er Kjærlighet – kosmos 🙂
    Der er to ting jeg trekker ut av bibelen som viktigst å leve etter, og det er Bergprekenen og de ti bud. Dog er det menneskelig å feile 🙂 og klarer jeg ikke etterleve, er det alt tilgitt ..
    Og uansett, jeg tror på litt av hvert i tillegg, så jeg kan neppe passere som kristen blandt de som virkelig er det ….
    – men som sakt; Kjærlighet tror jeg på. Ergo Gud … og jeg tror på tilgivelse og trøst.
    Dette er ( mer riktig å si ) hva min kristen-inspirerte tro betyr for meg.

  2. Det er mye som kan være vakkert, rørende og interessant selv om en ikke tilhører de som tror 🙂
    Der er jeg nok slik som deg – fascinert av historien og dras mot det vakre i gamle kirker for eksempel. Samtidig som religionens byrder for mange mennesker står som en vegg foran meg.
    Jeg hadde billed-bibel som barn husker jeg – bibel i tegneserieformat skal man ikke kimse av! Mange historier som var mer spennende enn de skrekkfilmene vi ikke fikk lov til å se. Jeg er jo glad i dag for at jeg tross alt har et ganske godt kjennskap til Bibelen – men den blir altså ingen bibel som sådan for meg.

  3. Oda: De har virkelig lagt sin flid i å gå systematisk til verks!
    Embla: Jeg håper sannelig den kristne guden er flinkere til å tilgi enn det vi mennesker er. Tror forøvrig at det blir kø på venterommet for å komme til himmerik på dommens dag. Regner med at det blir et slags kølapp-system mens søknadene behandles.
    ~SerendipityCat~ : Gamle kirker er helt eventyrlige. Jeg var en gang i Uppsala domkirke. Sval orgellyd inne, nesten tretti varmegrader ute. Carl von Linné ble begravet der, det samme ble Gustav Vasa. Ja, billed-biblene husker jeg!

  4. I første klasse fekk vi faget Bibelsoge. Eg er sterkt prega av å ha blitt undervist i innhaldet i bibelen som opplesen og vedteken sanning, og har eit konfliktfylt forhold til det. Eg prøvde verkeleg å tru, men eg hadde det ikkje i meg, tydelegvis.

    Enkelte former for religiøs musikk rører meg framleis, ikkje salmesongen, men den høgkyrkjelege, gjerne på latin. Den lågkyrkjelege musikken, alt frå Åge Samuelsen til skjærgårdsgospel provoserer meg på eit komplett irrasjonelt nivå.

    Trass i desse sterke kjenslene meiner eg ein bør kjenne bibelen som litterært og kulturhistorisk verk. Ein heil kultur (vel, eigentleg fleire) er bygd rundt desse tekstane, og for å kjenne dei kulturane bør ein kjenne den boka. Men eg klarer nok aldri å lese bibelen med like avslappa og nysgjerrig sinn som eg kan lese andre religiøse skrifter.

  5. For meg, som for Embla, er Bergprekenen viktig, og særlig saligprisningene, fordi de har et frigjørende perspektiv. De ti bud er nok en del lenger nede på listen min.. Viktigere er da Skapelsen. For det første at man i følge bibelen er skapt i guds bilde (forøvrig: vi må jo være skapt med fri vilje hvis vi skal være skapt i guds bilde, det ville jo væsentlig «brudd» på gudbilledlikeheten dersom mennesket selv ikke var skapt med fri vilje og dermed evnen til selv å skape). For det andre det å leve i skaperverket, med det ansvaret det innebærer ovenfor naturens ressurser, men også med den friheten det gir til å leve et verdslig liv i en verdslig verden.

    Når det er sagt, mener jeg at bibelen må tolkes med et svært kritisk blikk, som har øye både for samfunnet i dag, og for samfunnet slik det var da tekstene ble til og skrevet ned. Jeg mener det er farlig å lese den bokstavlig, men også at det er farlig å «lese hva man vil» ut ifra bibelen. Mest kritisk er jeg nok til tolkninger av bibelen som legger vekt på synd, skam og skyld. Tolkninger som peker på det syndige i mennesket i stedet for å peke på menneskers godhet tror jeg ikke fører til noe godt for noen.

    Når alt kommer til alt så kan vel ingen vite hva som er riktig tolkning eller feil tolkning, sant eller ikke sant. Enten så tror man, eller så tror man ikke. Hvis det er en gud, så har han nok plass til alle i himmelen uansett.

  6. Min facinasjon for Life Of Brian og måten visse ting fra bibelen settes i historisk perspektiv i denne filmen, gjør at jeg mer ser på denne boken mer som et historisk dokument enn en plass å finne svar på spørsmål.
    Og at hele greia avsluttes med noe som bare MÅ være tidenes syretripp (Johannes åpenbaring) bekrefter for meg bare at boka ikke kan tas for seriøst.
    Ikke noe i veien med de ti bud, men så finnes de også skrevet ned (med litt andre ord) i mange andre bøker som omhandler andre religioner.
    Bibelen trenger en kraftig redigering, om den skal oppfattes som aktuell i dag. Det er alt for mye slektshistorie og for stort fokus på jødenes plass som et utvalgt folk. Johannes syretripp må bort. Og så kan man heller ta inn noen av de fortellingene som ble valgt bort i tidligere tider.

  7. Tilbaketråkk: links for 2009-05-15 : Pål Hivand | blog

  8. Mennesket er ikkje eit konsekvent vesen, ei heller eg. Eg har sunge mykje kyrkjemusikk i kor, og nyt det – som vokalkunst, ikkje som bekjenning eller forkynning. Trio Mediaeval er fantastisk.

    Det er nok mi eiga personlege historie som gjer at dette vekker kjensler i meg, det kan du få høyre om ein annan gong. 😉

  9. (En liten kommentar i parentes (fordi det mest er flisespikkeri)… Jakob: Det er vel strengt tatt ikke kirkemøter som har revidert Bibelen. Ja, det ble på slutten av 300 tallet vedtatt på kirkemøter at de 27 skriftene skulle utgjøre NT, men strengt tatt dreide det seg vel om at de tekstene som allerede hadde vært i allmen bruk i menigheter i ca 200 år ble fastlagt som kanon, fordi de var de mest brukte, og regnet som apostoliske (selv om dette sannsynligvis var feil for en del av skriftene). Men en revidering av tekstene på kirkemøtene er vel høyst usannsynlig fordi tekstene ble ansett som hellige. Tekstene kan jo imidlertid bli tolket i alle mulige retninger selv om de ikke har blitt revidert på kirkemøter opp gjennom tidene… Og forøvrig roper jeg høyt hurra for Luther!)

  10. det var vel derfor han måtte hvile ut, den alkisen.

    da jeg leste johannes’ åpenbaringer i fjorten-femtenårsalderen, med y2k og Nostradamus i bakhodet, husker jeg at jeg ble litt redd. jeg var alltid litt for lett å lede inn i konspirasjones irrganger og dommedagsskremslets lenker. nå ler jeg av svineinfluensaen- endelig et fornuftig menneske! moahaha.

  11. Du glemte denne, som er min favoritt…undres hvorfor. «Som en gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett».
    Dette derimot er da å brunge meg 50 år tilbake i tid til ethvert kaffebord hjemme hos oss: For eksempel i Esra, sjuende kapittel, vers 1-5 : “Noen år senere, da Artaxerxes var konge i Persia, drog Esra hjem fra Babylonia. Han var sønn av Seraja, som var sønn av Asarja, sønn av Hilkia, sønn av Sjallum, sønn av Sadok, sønn av Akitub, sønn av Amarja, sønn av Asarja, sønn av Merajot, sønn av Serakja, sønn av Ussi, sønn av Bukki, sønn av Abisjua, sønn av Pinhas, sønn av Elasar, sønn av øverstepresten Aron.” Nyttig for etterkommerne i dag, men ikke nødvendig for handlingen.» Slike lekser skulle pugges i alle samefamilier:-) Husk, seksmenninger var jo nære slektninger….

Legg igjen en kommentar til Skyggen Avbryt svar