Alvorsprat fra en småbarnsmor

– Nå er jeg så lei av dette tøysepratet deres om likestilling, sier hun og setter et svart blikk mot verden mens pannen rynker seg.
– Hva mener du nå?
– Om hvor like menn og kvinner skal være i ett og alt. Hva om blant andre jeg ikke vil ha likestilling?
– Nå forstår jeg ikke hva du mener.
– Nei, du gjør vel ikke det. Du stemte sosialistisk ved forrige valg, ikke sant?
– Hva har det med saken å gjøre?
– Du er for likestilling, og du er mann. Jeg er ingen av delene.
– Du, unnskyld meg, men nå forstår jeg absolutt ikke hva du vil fram til.
– Du er journalist, men du lukker øynene for at noen av oss vil ha det slik. Det forteller dere ingenting om. Dere forteller ingenting om at noen av oss har valgt vekk likestillingen bevisst. Jeg har fått en oppgave her i livet. Det er å ta meg av mann og barn, og stelle hjemme. Var det rene ord for pengene?
– Husker jeg rett så er du født i 1970. Ikke i 1930.
– Hva har det med saken å gjøre? Det er mitt liv. Jeg har valgt dette livet. Hvorfor skal alle, til og med Fremskrittspartiet, begynne å mase om likestilling?
– Du virker sint.
– Jeg er sint. Kan dere ikke bare la oss være i fred? Om jeg gir avkall på drømmene mine, så har da vel ingen andre noe med det? Jeg har mann og barn å ta meg av, jeg har ikke tid til dette politiske jabberiet om å realisere seg selv. Jeg har mer enn nok med å tenke på praktiske ting. Det finnes en hverdag her. Festtalene får dere i eliten stå for.
– Jeg synes du snakker uklokt nå. Du er en livssterk, oppegående kvinne med fri vilje.
– Ja, og den frie viljen akter jeg å bruke nøyaktig slik jeg vil. Men det blir bråk om dere journalister forteller at vi finnes. Derfor tier dere. Det passer ikke inn.
– Forsåvidt har du rett i det.
– Blått er guttefarge, rosa er jentefarge.
– Nå provoserer du bare.
– Du ble irritert nå. Tråkket jeg på elitens ømme tær? Har du kjøpt rosa skoledagbok i plysj til en gutt noengang?
– Nå sauser du ihop masse usaklige ting.
– Men har du?

10 tanker om “Alvorsprat fra en småbarnsmor

  1. He-he. Ja jeg er litt enig med henne der ja. Jeg er litt sånn at jeg liker at menn er menn og kvinner er kvinner. Ferdig med det. Så kan folk gjøre som de vil. Men hvis jeg har lyst til å for eksempel være sykepleier og ikke male tønner i norsjøen så må jeg vel pokker meg få lov til det? Jeg har en venninde som har valgt å være hjemme med sine barn og stelle hus og hjem. Hun har jobbet før men har økonomi til å være hjemme. Jeg mener jo dette er en luksus, men andre mener hun er dum og lat. Tenk det da!!

  2. Jeg synes at damen bør få være hjemmearbeidende så mye hun lyster. Det er hennes fulle rett. Så lenge hun ikke føler det som et offer, men fordi hun vil og synes at det er det mest givende hun kan gjøre, så har ingen andre noe med det.

    Men jeg vil råde henne til å gjøre noen grep for å sørge for at hun får spart opp penger til sin egen pensjon. At hun ikke må være en av dem som tror at et ekteskap aldri tar slutt. For det er det faktisk en del ekteskap som gjør. Da sitter som regel mannen igjen med fin pensjonsforsikring og navnet sitt på de fleste eiendeler. Jeg vil si at de må opprette en egen pensjonskonto for henne, sette av penger øremerket henne, for arbeidet hun gjør i felles hjem.

    Jeg vil også si at hun må være forsiktig så hun ikke sletter seg selv helt ut i arbeid for mann og barn. For mest sannsynlig er det ingen som kommer til å takke henne noensinne for at hun valgte som hun gjør.

    Nei, man kjøper ikke rosa plyspenal til en gutt, ikke en gang om gutten selv ønsker det. Man forteller han ett og hint om hva man kan like og ikke like som gutt. Man styrer valget for han. Gutter med rosa penal som liker vakre/jentete ting blir ikke MENN nok for oss. Vi oppdrar ikke barna våre til at man kan velge fritt. Her er mange hensyn som skal taes. Plysjpenal er ett av dem.

    Likestilling handler om å kunne velge fritt uansett kjønn. Velge fritt om man vil jobbe hjemme, eller velge om man kan vær så snill få lov til å få et rosa plysjpenal.

  3. Eg syns ikkje kvinner som vel slik er verken dumme eller late. Problemet med å gjere slike val er at ein fell utanfor veldig mange velferdsordningar, nettverk og kompetansebyggingssystem.

    I arbeidslivet får du etter- og vidareutdanning sponsa, du får gode utbetalingar om du vert ufør eller arbeidsledig, og du har ein pensjon å falle tilbake på når du når pensjonsalderen eller blir ufør før det. I tillegg bygg du sjølvkjensle, kompetanse og alliansar ved å delta i det sosiale og faglege nettverket ein jobb er.

    At ein akkurat no har råd til å gå heime er vel og bra, men ho får ikkje pensjonspoeng, ho går glipp av sjansane til å bygge ny kompetanse og ho blir sittande att i eit miljø som kanskje ikkje tek vare på henne om noko skulle gå gale ein gong i livet. Skilsmisser er mangedobbelt smertefulle både økonomisk og sosialt for kvinner som «går heime».

    Har ein teke alle desse elementa med i vurderinga, og likevel konkluderer med at ein vel å vere heime, så ære vere dei. Då bør ein sørge for at mannen betalar inn ei solid pensjonsforsikring også for den heimeverande, og at ho er tilgodesett i sambuaravtalar, ektepakt og andre dokument som rettsleg regulerer dei formuesrettslege konsekvensane av eit eventuelt dødsfall eller samlivsbrot.

    Har ein ikkje gjort det, men kryssar fingrane for at ein aldri skal bli skilt/forlatt, så er ein ikkje lat, men ganske usmart. Og det har ingenting med blått og rosa å gjere.

  4. Greit menn er menn og kvinner er kvinner, men det finnes da mangfold innad i kjønnsgruppene, gjør det ikke? Klart vi skal velge selv, også de av oss som tar politisk ukorrekte valg men vi skal ha like muligigheter og rettigheter, det er vel det som er poenget.

  5. Ja, du får tre pensjonspoeng, men er du i fullt arbeid får du ganske mykje meir, avhengig av inntekta di. Dessutan vil mange år utanfor arbeidslivet medføre at du får ei lågare livsinntekt, på toppen av lågare pensjon gjer det at ein kjem dårlegare ut økonomisk. Dermed bør ein etter mitt syn kompenserast for det av den ein bur saman med.

  6. Det er et fullstendig gyldig valg å velge å bli hjemme, kle seg i rosa og få andre til å skifte dekk for seg. Det som er problematisk er når de som tar slike valg, og forståelig nok er litt hårsåre fordi de føler at det ikke er en helt politisk korrekt beslutning, bruker biologi som argument og dermed påberoper seg å vite fasiten for hele resten av sitt kjønn. *Sukk*

  7. Oj,oj,oj – jeg kommenterer her, men har lest flere inlegg. Så bra du skriver och med dyp og varme! Herlig lesning!

    Når det gjelder likestilling holder jeg faktisk med damen. Det har gått så langt at et par knappt har valgmuligheten lenger og det er synd. Synes også at feminismen har bidratt til at man undervurderer en hjemmevärende ennå mer. (Ennå mer synd!!)

    (Jeg er opprinnelig norsk, men har bodd i Sverige i 17 år – derav eventuelle «svorsk»-feil)

    Takk for en underhållende stund!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *