Pussighet fra kioskkøen

Køen er ikke lang. Men den har stoppet opp. En gutt – eller rettere sagt en mann – i begynnelsen av tjueårene forårsaker proppen. Han står to plasser foran meg med en baguette i hendene, og har indignert henvendt seg til ekspeditøren.
– Jeg liker ikke paprika, sier han.
– Neivel? svarer ekspeditøren og flakker med blikket. Mannen med baguetten strekker hånden med den plastinnpakkede baguetten mot disken:
– Ta den ut for meg.
– Ehe. Skal jeg hva, sa du?
– Ta ut paprikaen. Jeg liker ikke paprika.
– Men kan du ikke gjøre det selv?
– Gidder ikke. Du må gjøre det.
Køen ser brydd i gulvet, enkelte køelementer studerer avisforsidene, noen skjuler et smil, men ekspeditøren vet ikke helt hva han skal gjøre.
– Mener du at jeg skal pakke opp baguetten og pirke ut paprikaen?
– Ja. Du må gjøre det. Jeg liker ikke paprika.
Jeg studerer mannen litt nærmere. Han er ikke utviklingshemmet, ikke full, og ikke sjuskete. Han er bare litt spesielt oppdratt. Ekspeditøren har tatt et valg, nå skjærer han gjennom i situasjonen:
– Du, ehehe… Jeg tror nok ikke jeg kan hjelpe deg med det, plukke ut paprikaen må du nok gjøre selv. Beklager.
– Da kan det være det samme, sier mannen, legger baguetten på plass igjen, trekker på skuldrene og går. Tilbake til sin virkelighet.

4 tanker om “Pussighet fra kioskkøen

  1. Slike episoder som dette er som krydder i hverdagen! Deilig!
    Noen ganger lever man i den villfarelsen at man tror at alle mennesker tenker og reagerer likt som en selv. Så kommer slike krydderepisoder og feier all tvil til side, vi er pokker så ulike! I love it! Og så skulle jeg gjerne ha hilst på moren hans.

  2. Jeg jobber i butikk, og har dessverre fått kjenne på kroppen hvor mange merkelige mennesker som vandrer rundt i samfunnet.
    Mange mennesker har faktisk så tydelig mangel på moral, etikk og grunnverdier.
    Det er søren ikke rart man noen ganger filosoferer om å bo på en øde øy og slippe unna galskapen, men det tar ikke lang tid før den finner deg der også. Du har vel vært på øya i 3 timer så kommer en bleikfeit engelskmann og blir sur på deg fordi han ikke får snike seg under parasollen din.
    Noen ganger så lurer jeg på om kanskje jeg ikke er «normal» og at galskapen er «normalen» 😉

  3. praktfullt.
    da er det ikke bare jeg som opplever de rareste ting mht krav og ønsker fra folk. jeg har den uvanen at jeg (snik)lytter til ukjente mennesker rundt meg. og anbefaler det på det sterkeste. du finner etterhvert ut hva slags mennesker det er verdt å snike på: gamle damer med pels og/eller gåstol, gutter i fjorten-årsalderen og blondiner i alle aldre.

    apropos paprika: før Grandiosa uten paprika kom, bivånet jeg med skrekkblandet fryd en gutt på ca femten som – før han betalte for varen – åpnet den og pillet av paprikaen. han skal ha ros for at han gjorde det sjøl.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *