Uskikkelig lek med livsgleden på en søndag

Jeg hører dem lenge før jeg ser dem. To vræl – et dypt og et lyst – øverst i bakken. Så kommer de. I det øyeblikket de passerer meg, må de minst være oppe i førti kilometer i timen. En stor og en liten på en falleferdig og rusten sykkel. Uten hjelm, uten eikebeskyttelse, men med vinden i håret og fin fart mot rampestreker. Det er første pinsedag, det er begynnende museører på bjørka, og to slasker har stukket av hjemmefra for å gjøre bøll.

– Ohoooi! roper faren og slenger opp hånden til overlykkelig hilsen mens de suser forbi meg på en DBS av syttitallsårgang. I flere titalls meter kjører han altså sykkelen med ungen bakpå med én hånd. Ned en bakke.
– Oioioiooioiii! roper gutten bakpå bagasjebrettet, med beina rett ut og et smil man ikke ser på andre enn barn som gjør ting de ellers ikke får lov til. Slikt er et vakkert syn, jeg skal bare innrømme det. Det er sterk bakblåst etter dem ned bakken, og bremsene hviner nederst i krysset før far igjen setter fart på farkosten og holder stø kurs mot nye eventyr i den lyse kvelden. Gutten er fire-fem år, han hyler lykkelig og har latterkrampe rundt svingen.

Det er bare å nyte synet. Om to døgn er det tilbake til striskjorta igjen, trygt plassert i veltesikker, værsikker og EU-godkjent sykkelvogn, hjelmen påstroppet og pedagogisk riktig morgensamling i barnehagen. Jeg lurer på hvilke opplevelser som sitter best og sterkest i om tretti år.
– Jeg husker en søndag, det må ha vært i 2009. Fatter’n og jeg på vei ned en bakke, på en eldgammel sykkel. Livsfarlig, vet du. Jeg tror fortsatt ikke mutter’n vet noe om det der. Det var i det hele tatt mye fatter’n ikke sa noe om.

13 tanker om “Uskikkelig lek med livsgleden på en søndag

  1. Alt godt: Nydelig 🙂
    Dnort: Så flott å høre! Sterkt mulig at vi har passert hverandre. Klokken er nå 0304, og jeg har akkurat kommet inn fra en solskinnstur ute i Grense Jakobselv. Folk badet! Uten hjelm, tørrdrakt eller andre forbehold! Da jeg dro fra grensen var det glødende oransje sol over Jarfjordfjellet. E6 hadde jeg for meg selv fra Stonga til Neiden, for der var jo laksefisket åpna ved midnatt, ved du, og finlendere med roerne sine på elva. Hare, rein, ørn, elg – det virket som om dette var utekvelden for dyra på sørsiden! Men jeg tror de tok det rolig og holdt seg til vann. Fortsett fra en liten ravn som var litt småfugl. Nåja. I alle fall: Man blir glad av sørsida!

  2. Jeg er ganske enig med deg, Kari. Det hadde vært fint å høre fra noen som er uenige med oss, altså dem, kvinner eller menn, som synes dette er uakseptabel adferd, som aldri kunne tenke seg å gjøre slikt selv, og høre et annet syn på saken. Jeg er ganske sikker på at ungen kom hjem fornøyd i går, og hvordan rollefordelingen er hjemme knyttet til risikoadferd ved jeg ikke, men det er vel liten tvil om følgende: Dersom denne sykkelturen hadde gått galt, kunne denne lykkelige søndagen endt med at faren ble tiltalt for uaktsomt drap.

  3. Dette innlegget minnet meg om da jeg selv var liten og jeg brukte å sitte bakpå mopeden når pappa kjørte. Med hjelm, riktignok, men gapskrattende med hendene ut til begge sider gjennom røffe skogsstier.
    Og vi slakket bestandig av farten når vi nærmet oss hjemme igjen, så mamma ikke skulle bli bekymret:)
    Takk for minnestunden:)

  4. Jeg forstår så godt gleden, og lykkesrusen. Det jeg ikke forstår, er at gledesrusen hadde blitt noe mindre med sykkelhjelm på hodet? ( Slik Hverdagsmiraklet skriver) Jeg tror ikke det. Forskjellen er at konsekvensene hadde blitt mye mindre om uhellet først hadde vært ute. Og faren hadde sluppet å blitt tiltalt for uaktsomt drap.

    Selv synes jeg det er bortimot skummelt å sykle, og hadde aldri turt å råsykle selv alene på sykkel med hjelm og sykkelhansker. Heldigvis har barna jeg er mor til en far som er sykkelhjelmsuperstreng. Jeg er med andre ord helt og totalt uenig med dere i deres hyllest til råsykling uten sykkelhjelm. Og hadde inndratts far sykkel på uviss tid om han hadde oppført seg slik som dette. Mulig dekkene på uforklarlig vis hadde mistet all luft..

    Jeg kan godt være tøysete og tullete på mangt og meget, men sykkelhjelmen skal være på. Selv synes jeg at jeg ser helt latterlig ut med den isoprkula på knotten, dreper hele frisyren også.. men den er på.
    Hilsen Strengemamma

  5. Det var vel strengt tatt ikke min mening å stelle istand en debatt om sykkelhjelm. Innlegget mitt handlet om hva en pinsesøndag kan brukes til, annet enn ved datamaskinen og fjernsynet. Jeg synes barn fortjener spektakulære opplevelser, og å oppleve at foreldrene tør ta livet litt på sparket. Som min bloggekollega rett over fjorden noen kommentarer over her, som var ute i fjæra i går.

    Jeg må også moderere meg på dette med uaktsomt drap. Sykkelhjelm er ikke påbudt i Norge, og det er i det hele tatt flere meninger om dette isopor-leketøyet til opptil 1000 kroner i det hele tatt har noen effekt. Men å la barna til stadighet få «nei», fy» og «ikke gjør det» vet vi derimot ganske mye om langtidseffektene av.

    Her er noen sykkelhjelm-lenker til fryd og glede:
    http://www.cykelhjelm.org/2008/07/10-fakta-om-cykelhjelme.html
    http://www.cyclehelmets.org/1155.html

  6. Åjaa. jeg trodde det var flammeinnlegg om sykkelhjelm du ville ha jeg! 😉
    Barn kan for eksemple være med å lage piknik i hagen, leke med papirfly mellom trærne.. de kan få være oppe til etter kl 24.00 en kveld.. og fryde seg stort med det. «Vi var oppe til det ble morgen igjen, vi!»

  7. Helt enig. Det kan de! Men er det noe nytt og spektakulært ved det? Er ikke papirfly mellom trærne egentlig litt «nå sender de papirfly mellom trærne, og det er behagelig for oss voksne, ikke farlig og ikke skummelt»-aktig over det? Så slipper vi å gjøre noe grensepressende…

  8. Man kan finne en bilvei med en liten oppheving på flaten slik at magen hopper når man kjører over «humpen» i fartsgrense-fart. Og man kan kjøre fort med motorbåt – ihvertfall så fort at håret blir tatt av vinden, og at hjertet kommer litt opp i halsen i svingene. Eller man kan lage slengdisse fra et tre, eventuelt ut over sjøen så man kan slenge seg uti vannet (vel å merke når ungen er gammel nok til å overleve (svømme) i vannet på egen hånd).

    Men å sykle i stor fart med pappa overgår nok mye annet!

  9. Nå er det jo ikke pappa sin jobb å gå forran med et dårlig eksempel. Og her i Finnmark har jeg inntrykk av at det finnes litt for mange direkte uansvarlige fedre. Likevel, bør det være litt slingringsmonn. Og snakker man sykling er jo det å slingre et høvelig begrep.

Legg igjen en kommentar