Helt greit

Noen ganger er du så stille, så stille.
Jeg hører knapt pusten din
når fingrene mine samler seg og stryker langs armhulene dine.
Du lignet et fabeldyr når du vred deg sidelengs, grasiøst og årvåkent mot hendene mine. Jeg hadde et favorittsted.

Ser du.
Jeg snakker i fortid.
Utrolig hvilke retteprogrammer man får nå til dags.
Delete. Nei, vent. Control, a, delete.
Sånn. Det var bedre.
Hvor mange angremuligheter er det, forresten?

4 tanker om “Helt greit

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *