– NRK.
– Ja, hallo, jeg har et nyhetstips.
– Så hyggelig, jeg kan notere, jeg.
– Det burde bli mer global oppvarming.
– Hva sa?
– Vi i Kjøllefjord har hatt møte, og vi forlanger mer global oppvarming.
– Hvor ringer du fra, sa du?
– Fra sytti grader, femtiseks minutter og førtitre sekunder nord, tjuesju grader, tjue minutter og femtiåtte sekunder øst.
– Skal jeg sette deg over til Utenriks?
– Ja takk, så langt sør som mulig.
– Du sa at dere har vedtatt en resolusjon?
– Ja, nå er vi så værsyke at det er like før vi blir innlagt på akutten ved Meteorologisk Institutt til observasjon.
– Det er langt nord, dette da?
– Det er så langt nord at det bare er to måneder til blåbæra fryser. Og så langt øst at det var vi som kunne arrangert Melodi Grand Prix i år om ikke russerne hadde trukket seg ut i femogførr.
– Jasså. Men dere står han av, pleier dere jo å si? Eheh.
– Tøff i kjeften på Rorbua, ja. Men når kamera er avskrudd tusler vi hjem og gråter oss i søvn. Bjørka har ikke sprunget ut enda, så jeg har sprunget inn. Jeg har skrevet et dikt.
– Javel. Jeg noterer.
– Når kastanjene blomstrer på Bygdø Allé, hm hm hm hm hm hm, står vi nordpå og fryser og venter på sne, hm hm hm hm hm hm.
– Skal jeg sette deg over til Kultur, kanskje?
– Neida, jeg skal ikke bry dere mer. Eller jo, du kan sette meg over til Schrødingers Katt. Jeg har et himmelfenomen å tipse om. Stor, jævla lysende kule. Aldri sett før.
Samtalen er fingert og anonymisert av hensyn til landsdelens image som befolket av tøffinger. Men tekstforfatteren kjøpte seg tre sekker ved i dag. Og jeg var ikke alene på vedutsalget. Hah. Er passe lei av å stå han av.
Eg er berrføtt i sandalane…
Haha, måtte le litt, kjenner meg godt igjen i dette.
Men nå er det 15 grader og sol i Alta(den lille vinden som er kan jeg glatt overse). Så nå begynner det endelig å bli levelig her.
Alt godt: Fint! Og det er ikke nødvendig med tjue varmegrader for å gjøre det. Man kjenner litt ekstra i fem pluss og noen gamle sandaler!
Hverdagsmirakelet: Ja, det er jo et rituale vi må gjennom hver juni 🙂
Hihihi..morsomt nordfra. Dere er jo kjent for å være det også. Morsomme og svære i kjeften. Alle som en.
Ferdig sketsj den der.
Hehehe, tøffe forhold nordpå, ja … nordlendingene er vel ikke akkurat bortskjemte! …er nå vel unnt spretten bjørk og eventuelt annet sprettent, og å rulle i blåbærlyngen uten å måtte risikere frostbitt på følsomme steder 😉
Og når man settes over til Utenriks – *hikst!* – så er det et poeng å settes over så langt SØR som mulig … hihhihiiihii !
– angående den derre lysende kula – svimer ikke nordleningene rundt litt sveiseblinde og blendede til godt ut i juli …?? … uvante som man er med lys, nord for Tondheim …
Takk for smil!
Jeg tok stillongsen av i dag. Endelig!
(måtte finne den fram igjen etter en liten tur sørpå.. du vet; der sola finnes..)
Det hjelper på nå!
Jeg var frisk hele vinteren men da juni kom ble jeg forkjøla. Typisk. Vi ser de sørpå kle av seg i beste sendetid på tv under parolen ‘sommer!’ og tror at det gjelder oss også. Lærer aldri å beholde klærne på ut juni…
Disse Omega 3-pillene. Jeg har forstått det slik at det beste er å ta pillene sine, beholde klærne på og håpe det beste.
Eller flytte. 😉
Consider it done.