– Du.
¨-Ja.
– Jeg kan plukke deg ut på lang avstand. I en menneskemengde, på et fjell, i en kø. Det er nakken din jeg ser. Jeg vet alltid hva jeg har i vente.
– Mannen min. Han…
– Jeg vet det. Det er så uendelig bra å savne deg. På siste reise fikk jeg et sånt nakke-savn. Jeg bruker minnene om deg, hemningsløst, annenhver dag. Du greide å skape en avhengighet i meg, som jeg aldri vil greie å bli kvitt. Du ble avhengighetsskapende, du og den nakken din.
– Håret mitt har blitt lengre. Kjenn.