Slik tar de barndommen ved roten

I dette øyeblikket sitter tusenvis av gutter innestengt på rommet. De nekter å komme ut, og foreldrene er på jobb. Ingen bryr seg, noen synes til og med at det er befriende å ha dem ute av syne, sysselsatt med sine egne ting. Med feriepengene kom Playstation eller Xbox på plass, for dem som ikke hadde det fra før. Samtidig slippes nyheten om at World of Warcraft kan bli gratis. En fantastisk nyhet for dem som tar sikte på å fange enda flere barn inn i spillfella. Og en herlig nyhet for foreldre som har syntes det ble i overkant dyrt å overlate barna til seg selv. Nå kan omsorgssvikten bli nesten helt gratis.

Modige forskere jobber stadig med å dokumentere hvor asosialiserende, avstumpende og psykisk avsporende slike nettspill er. De blir kontinuerlig motarbeidet av spillindustrien, av allerede spillavhengige unge og voksne, og industrien kommer sjelden ut i det offentlige rom for å debattere hva den gjør med millioner av menneskers barndom. Industrien har et effektivt nett av villige propagandister til disposisjon, som år etter år sprer misforståelser og villedende reklame. Som at spill gjør deg motorisk rask – noe som ikke er dokumentert. Har noen prøvd å sitte ved siden av et spillavhengig barn for å lære vekk normal pc-bruk? De forteller også om økende mental kapasitet, såkalt multi-tasking. Heller ikke det er sant. Forteller industrien om spillavhengige barn som er så mentalt fragmenterte at de ikke husker bursdagsavtaler eller når de spiste sist? Som snakker et kodespråk bare de innvidde kan forstå, men som verken kan brukes under jobbintervjuer eller kjæresteprat? Forteller industrien om ensomme unge som med foreldrenes velsignelse bruker 35 000 kroner på pc og kompletterende utstyr til spill, som de selv forlater og forgjeves forsøker å selge et år senere, sinte fordi ingen advarte dem eller turde si nei? Eller maskinparker som havner på dynga fordi de er infisert av lykkelige trojanere som har stått i månedsvis i kø fordi brukerne, gjerne langt oppi tenårene, aldri skjønte hva alle de irriterende sikkerhetsadvarslene betød?

«Jeg spilte wow noe helt fantastisk det første halvåret etter release og hadde vel 35 dager played. Det vil si at over en sjettedel av tiden min gikk med. Og når du trekker fra arbeidstid, søvn, måltider, toalettbesøk o.l. så man at jeg brukte ALL fritid til wow. Jeg så ikke på det som noe problem. Hadde det fett nok jeg.  Jeg har også to brødre som i ettertid har begynt å spille wow. De er 17 begge to. Hos begge har karakterene stupt og den ene har begynt å droppe ut bare for å spille wow. Sove og spille er alt han gjør. Ingen av dem kan innrømme at det er et problem, selv om livene deres går i dass.»
Fra et diskusjonsforum der ungene diskuterer hvordan de skal klare å slutte.

Å bli sint og masete hjelper ikke. Men rust deg til tennene med kunnskap, tilstedeværelse, utholdenhet og observasjonsevne – da kommer respekten. Og det finnes håp – det viser seg at stadig fokus fra oss voksne øker bevisstheten til ungene, slik dette nettforumet viser. En annen sak er at om du bestemmer deg for å fjerne barna fra spillverdenen, må du ha noe annet å by på som erstatning: nemlig deg selv.

Hver eneste gang vi starter en debatt om onlinespill og spillkonsoller, kommer de samme aggressive kommentarene om hvor lite vi voksne skjønner, hvor gammeldagse og teite vi er, hvor mye kontroll de har og hvor utdaterte vi er. Det får vi tåle, det er til tider jobben vår som livsloser. Det jeg derimot finner underlig, er de voksne spillutviklerne og selskapene som sjelden eller aldri deltar i debatter om seg selv.

Du som spiller spill må gjerne skjelle oss ut for at vi nok en gang setter det på dagsorden – vi kommer aldri til å slutte med det. Men fortell gjerne også hva spillet gjør med deg, hva du savner og hva som skal til for å komme ut. Det er nemlig meldt fint vær. Og dere kan være trygge på at noen av oss aldri kommer til å slutte å bry oss, og invitere dere ut i dagslyset. Jævlig irriterende, men slik er det.

9 tanker om “Slik tar de barndommen ved roten

  1. Overdrevne onlinespill er vel akkurat like skadelig som overdrevent hva-som-helst annet egentlig.

    Sånn jeg ser det er det sjelden selve spillingen som er problemet — det er det at dersom man spiller dataspill i flerfoldige timer om dagen, så gjør man nødvendigvis mye mindre av fryktelig mange andre ting.

    Å se på tv 5 timer om dagen er omtrent like skadelig som å spille onlinespill 5 timer om dagen, vil jeg tro.

  2. Altså Ved og sitte og spille pc spill så bruker du 5 ganger så mye hjerneaktivitet, jeg vet ikke om for mye bruk av hjerneaktivitet er skadelig for deg men en ting er sikkert at TV og Data spesielt er en placebo for sosial omgang.

    Jeg spillte mye data spill tidligere og når jeg merket hvilken kurs jeg hadde så hoppet jeg av toget. det er desverre ikke alle som rekker det i tide før de står der med få valg muligheter.

  3. Helt enig med deg! Fint innlegg. Det er så mange som ikke tenker seg om.. som sier at jamen.. alle andre barn har jo.. og da må jo mine også.. Men er det alle andre som skal bestemme over barna mine? Eller er det meg?

  4. Mads: Du klarte deg bra.
    Salander: Tusen takk!
    mykstart: Jeg er overbevist om at den «alle-andre-har»-tanken kan forfølge et barn helt opp i voksen alder. Takk.

  5. Velskrevet, men jeg får litt følelsen av at du er totalt imot dataspill? Jeg har selv hatt en litt atypisk oppvekst til å være jente, med en bestevenninne som hadde pappa som jobbet i den tidens Telenor Mobil. Dermed fikk de datamaskin tidligere enn samtlige vi visste om i alle fall. Slik ble vi introdusert til pc på barneskolen, og begynte raskt med dataspill, mens guttene i klassen bare hadde tilgang på commodore osv. Vi spilte periodevis ganske mye, men alltid med tidsbegrensninger. «Nå har dere spilt i en time, nå må dere gå ut og leke» osv. Da dro vi ut og hang opp ned i trærne, blant annet. Vi ble best i klassen i engelsk begge to, neppe tilfeldig ettersom datidens rollespill på pc kun eksisterte på engelsk. Nå sitter vi med barneskoleklassens lengste utdannelse av både guttene og jentene. Helt gæli trenger det altså ikke bli med den dataspillende ungdommen. Tror på den gyldne middelvei der som i mange andre områder av livet, jeg.

    PS: Bestevenninnen min ble sivilingeniør i data og friluftsfantast. Hun var den som spilte aller mest 😉

  6. Hei, articulata! Nei, jeg er absolutt ikke imot dataspill, jeg er imot den stadig mer raffinerte kynismen fra selve industrien – en bransje som utmerket godt vet hvilke svake punkter foreldre har. Og som vet hvor vanskelig det er å være foreldre til tider, og hvor spennende det er å sitte med et nytt spill i hendene. Jeg anklager industrien for å late som om problemstillingen ikke finnes, og å skyve alt ansvar på foreldre. Dersom det hadde kommet så sterke vitnesbyrd mot f eks legemiddelindustrien, hadde det gått varmgang i informasjonsavdelinger rundt omkring. Jeg anklager spillindustrien for ikke å ta inn over seg hva ungene selv skriker i fortvilelse på brukerforum for spillavhengighet – og jeg vil i rette med holdninger vi voksne har om at «det jo bare er et spill». Jeg tror til og med at store deler av pornobransjen har sterkere selvpålagte etiske erklæringer enn spillindustrien. I pornobransjen vil man ikke ha noe med mindreårige å gjøre – i spillbransjen er det om å gjøre å ta tak i ungene så tidlig som mulig. Og unge, talentfulle rekrutter er de beste spillutviklerne. I mellomtiden forteller altså folk, som gutten i bloggposten, om hvordan han greide å komme seg ut av det, mens brødrene hans henger igjen, uten at en kjeft bryr seg.

    Jeg tror også at det statistisk ser litt annerledes ut for jenter enn for gutter. Jeg har fulgt med disse forumene i noen år nå, og har selv sett endel på nært hold, og slik jeg har opplevd det, er det guttene som er i flertall i faresonen.

    Også jeg tror på den gyldne middelvei. Dersom et barn er ensidig opptatt av bøker, eller fluebinding for den saks skyld, er det like stor fare for å bli sosialt utstøtt som det er å spille. Det er like stor grunn til å ta affære ta. Men spill har i tillegg den uhyggelige bieffekten at de forfekter et helt spesielt verdisyn: Skyte og drepe. Eller som en avhoppet online-spiller sier på et av forumene: «Trykke-trykke-trykke-trykke-drepe-ferdig.»

    Glad for at det ble slik det ble med dere 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *