Hun så med én gang at noen hadde vært inne i stua hennes. Det brant i ovnen, og det lå et svakt spor av sigarettrøyk i lufta. Hvor hadde han vært? På kjøkkenet stod det en kaffekopp på benken, den var halvtømt og fortsatt lunken. Hva hadde han tenkt på mens han stod der ved kjøkkenbenken og drakk kaffe? Maken til frekkhet. Låse seg inn på den måten. Drikke kaffe. Late som ingenting. Og kanskje han elsket henne fortsatt? Ta seg til rette slik. For en grenseløs frekkhet, tenkte hun, og kjente duftsporene fra ham helt inn på soverommet.
Hun kikket ut stuevinduet. Snøværet suste rundt hushjørnet og la et grålig slør over byen. Og hun visste at dette kom han til å gjøre igjen. Hun fulgte duftsporet og bestemte seg.
En fortsettelse…?
Det kommer en fortsettelse. Men siden jeg ikke kjenner henne, annet enn duftsporene, så har jeg ikke peiling.
Peiling har du. Kom med fortsettelsen! 😉