Sirkellogisk sans ved reisens slutt

Han spiste ettertenksomt og fraværende på en gulrot.
– Ja, for du kommer aldri til å være utro mot meg, sa hun og var skråsikker. Det var hun med rette. Han svarte bekreftende på spørsmålet, og han innså at ved å være så ærlig, hadde han gitt henne et avgjørende argument for å dra. Det hvilte alltid noe rastløst over henne som ikke fant klangbunn hos ham. Og et siste desperat argument var lagt på bordet: ‘siden du ikke kommer til å være utro, må vi bare finne en annen slutt på dette.’

Han irriterte seg over denne rastløsheten. De snakket mindre og mindre om den – i det hele tatt snakket de mindre og mindre om noe som helst. Og det hele var over.
– Tenk på alle de kroppene man aldri får kjent på eller knullet når man er i et forhold, sa hun en annen gang og fortsatte:
– Tenk deg tanken. Aldri mer en ny og spennende kropp.
Han undret seg over hvorfor man absolutt måtte tenke på det. Deretter spiste han på trass den lysegrønne gulrotstumpen i et trassig jafs. Hun registrerte det i sidesynet – og kanskje var det med et visst vemod hun konstaterte at oppdragelsen hadde vært til ingen nytte.

4 tanker om “Sirkellogisk sans ved reisens slutt

  1. Kjærligheten er og blir et stort lotteri. De fleste trekker lodd uten gevinst og må kjøpe mange lodd. Og vinner man er det gjerne bare småpremier.

    Den dama der minner meg om min første bingogevinst. En duk som jo var artig å vinne, men som fort mista verdi…

  2. Dnort: Og til sist havner vi alle på bruktmarkedet 🙂
    Söderbergs Take: Takk, og velkommen hit!
    Ca.Strømsnes: Noen ganger kan det såre være det fine, ikke sant?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *