Naken på verdens ende

Ja, slik lød det, søkeuttrykket noen har brukt for å komme hit til bloggen. Så javel, da gjør man vel det. Bare vasser ut i det, og forteller hvordan det føles. Vi har hatt varm luft fra det sørlige Nordvest-Russland her de siste dagene, noe som skaper en helt særegen varme. Den gir grunn til å bade, selv ved verdens ende.

Jeg har en stund, i en hel del år for å være eksakt, lurt på hvor myggen befinner seg når det blåser. Den er ikke i trærne, det har jeg sjekket. Jeg har aldri sett mygg henge rundt i trærne og vente på væromslag. De er ikke i lyngen, heller. Ja, jeg har sjekket det, også. De har rett og slett forduftet, og det skal ikke store luftbevegelsen til før myggene er over alle hauger. Men ved den minste antydning til stille vær, mellom de småbrisne vindkastene, så er de der igjen, oppdukkende fra ingen steder. Jeg fatter ikke hvor de gjør av seg mens de venter. Et eller annet sted sitter de og rasler med snablene, pusser vingene og venter på sugevær.

Kleggen er litt mer standhaftig der jeg var i dag. Jeg møtte en patruljerende jævel som hadde fyrt opp hjelpemotorene og ville ha seg. Hun justerte kursen ved hjelp av en fascinerende teknikk som gikk ut på aldri å se meg i øynene. Veps vil gjerne ha øyekontakt, men det mange ikke vet er at veps er nærsynte, derfor svirrer de plagsomt innenfor intimsonen, men de gir seg alltid når de omsider ser, det er vifting som gjør dem irritable. Kleggene er annerledes, de lukter kristenmannsblod, selv om blodet forlengst er utmeldt fra statskirken. Kleggene ser deg ikke i øynene, de er bare ute etter kroppen din.

Men vi ble omsider enige, hun og jeg. Selv om det er lørdag, var ikke dette rett tidspunkt.
– Fanken, så kostbar du er! brummet hun da jeg steg ned i vannet:
– Kan ikke du bare stikke et annet sted? Please? Selv om jeg har kledt av meg? svarte jeg og dukket ned i fjellvannet. Så fyrte hun opp rakettmotoren og fant seg sikkert en rev et eller annet sted i skogen. For alt jeg vet står hun vel der i buskaset i kveld og roper på elgen. Men disse myggene blir jeg ikke klok på.

6 tanker om “Naken på verdens ende

  1. HAHAHAAA!!! Slenger meg bakover i stolen, og hikster etter luft! Sugevær, du! Og patrujerende jævel .. hihihihiiihihi! 🙂
    Finfint! Deilig å le, takk!

  2. det tok lang tid før jeg skjønte hva en klegg var. jeg blanda den alltid med knotten, for knotten er på deg som en klegg, om du skjønner hva jeg mener. vi brukte å ha konkurranser om hvem som kunne klaske flest knotter på sene, varme sommerkvelder. fremdeles kan jeg flate knotter uten dårlig samvittighet, tror jeg. knott og bananfluer som surrer på kjøkkenet. usj.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *