I gjennomsnitt har det vært ett kaffekok hver dag. Med fratrekk av dager på tjenestereise og ferie ble forrige pakke etter mine beregninger kjøpt i midten av februar. Og nå starter jeg en ny pakke blanke ark. Hva ble alle disse foregående to hundre kaffekokene brukt til? Hva husker man av dem?

Jovisst. Jeg kan huske et kaffekok i påsken. Dagene var blitt lange, de strakte seg utover halve kvelden med mildt, blått lys. Påskefridagene var foran meg, og jeg hadde fylt termosen med mørkbrent kaffe, i bilen musikk fra en middelaldermesse. Og kaffelukten blandet seg med lukt av smeltende snøfylte lier og hav.

Noen uker senere – det må ha vært over en måned etterpå – var det et kaffekok ved en bekk. Gåsungene hadde endelig sprunget ut, i likhet med meg.

Det fantes et kaffekok i august. Der havet var innbydende og nesten til å holde ut mot beina. Det var forresten livet i sin alminnelighet, også, ikke ulikt havet: langsomt og behagelig, langgrunt og småkosete. Uten tvil verdt å stanse ved.

Og nå er det altså to hundre nye i vente. Og flere av dem er det allerede lagt planer for.

Kaffe: Drikk fremstilt av frukten på kaffeplanten, coffea arabica. De eldste historisk kjente beskrivelsene av kaffe er 1500 år gamle og stammer fra Etiopia. I 1715 var det tre tusen kaffehus i London, der de intellektuelle møttes for å konversere. Sverige innførte i løpet av 1700-tallet femtisju lover som skulle begrense kaffedrikkingen. Det er i dag fire store kaffebrennerier i Norge.
(kilde: Wikipedia og forskning.no)