En ren prioriteringssak

Det var ikke nei i deres munn på nittitallet. Fotballhaller og ballbinger fikk bevilgninger i hundremillionersklassen av distriktspolitikere og rådmenn. Og de ivret for «det utvidede kulturbegrep», en definisjon som vi etterhvert forstod betød vedlikehold av lysløyper som lystig brant kommunale penger fem måneder i året. Samtidig satt kulturskolerektorer rundt i landet i nedslitte lokaler, store hull i vaktplanene samt lovende og iherdige talenter som foreldrene fikk betale skyhøye egenandeler for. Ungene kunne jo for svingende bare begynne å spille fotball hvis de hadde «fritidsproblemer». Dessuten fantes det jo PlayStation for de med foreldre som bare gav opp.

Samtidig, i den andre enden, måtte teaterlag, storband, dansegrupper og kor tigge penger fra næringslivet for å kunne drifte. Under finanskrisen måtte det jo gå galt. Det siste halvåret har en rekke estetisk baserte kulturgrupper vært nødt til å innstille aktiviteten fordi sponsorene ikke makter mer. Lokalpolitikerne klager over – og forstår ikke –  fraflyttingen og henviser stolt til lysløypa og fotballhallen: «Vi har da satset på kulturen, vi.» En kultur der progressive tenkere blir forvist til storbyen eller en endeløs ørkenvandring, mens dem som kaster glans over bygda med å sette norgesrekorder blir trykket på førstesider i lokalaviser. Men det finnes da utallige måter å sette norgesrekorder og å bryte lydmuren på?

 I en kronikk i Romerikes Blad torsdag deler redaksjonssjef Anne Ekornholmen noen tankebilder om hva estetikk og kunstopplevelser kan gjøre med deg. Hun er overbevist om at eksempelvis musikk kan gjøre deg til et bedre menneske, og hun forklarer hvordan. Det er en befriende tankerekke om hvordan sanseinntrykk fra kunst gjør deg hel. Det er å håpe at en og annen rådmann og lokalpolitiker leser den kronikken flere ganger før neste automatiserte avslagsbrev til et garasjeband som ber om noen tusenlapper til nytt lydutstyr.

For noen år siden publiserte Aftenposten en fascinerende artikkel om en helt særpreget gruppe mennesker som ikke liker musikk. De såkalte Drillo-menneskene, navngitt etter fotballtrener Egil Drillo Olsen, sier at de ikke tåler noen som helst slags form for musikk, de avskyr det. Lege Audun Myskja fortalte at denne aversjonen mot musikk antakelig er en mekanisme for å holde sanser og sinnstilstander ute på. Musikk kan frembringe reaksjoner som bringer kropp og sinn ut av en møysommelig oppbygd balanse. Kanskje dét er deler av forklaringen på distriktspolitikeres maniske trang til å ville bygge fotballhaller?

Frankrikes regjering kunngjorde i går at landet er ute av finanskrisen. Tilegnet estetikkens by, og et land som tør ansette synlige kulturpersonligheter, samt alt godt som måtte komme ut av denne helgen for alle. Fortell om dine beste estetiske opplevelser!

[pro-player width=’600′ height=’350′ type=’video’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2009/09/estetikk.flv[/pro-player]

5 tanker om “En ren prioriteringssak

  1. Norges Musikkhøgskule, 5. desember 1991, to hundre år etter at Mozart døde. Koret eg var i sang hans Requiem på eksamenskonserten til dirigenten.

    Dirigenten var urutinert, 20 år gamal, og kom ut av det i eit parti. Bassolisten, med mange års erfaring, såg han i kvitauga og leia han igjennom det vanskelege. Sveitta rann på alle oss som sto på scena, og det vart ein utruleg fin konsert trass i usikkerheita. Ein blir endå meir fokusert når ein trør på utrygg grunn, det skaper ein nerve som løftar det heile eit hakk.

    Alle burde få høve til å oppleve slikt, både frå scena, viss dei vil det, eller som publikum i salen.

  2. Tilbaketråkk: “170″ | Mine Obskuriteter

  3. Spot on når det gjelder min kommune. Den nye storhallen og badeanlegget er så dyre i drift at det bl.a. går ut over alle mindre lag og organisasjoner. Disse må nå betale for å låne haller til arrangementer.

    Beste estetiske opplevelse: Tidlig i tyveårene fikk jeg bli med på øvinga til en kompis som spilte orgel i kirka. Spurte om han kunne spille Toccata av Bach for meg. Og der satt jeg alene, midt i kirka med ståpels gjennom alle fugene.
    Tenk om ingen lenger kunne spille orgel…!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *