Den ligger ikke så synlig til. Du må inn i en sidegate, og selv om Paris-trafikken ligger tung og tett bare femti meter ved siden av, blir storbyen borte når du åpner den grønne døren og setter føttene innenfor.
Ekspeditøren hadde akkurat plantet om og pollinert en fyldig, hvit encyclia mariae. Han foretrakk alltid å bruke fingrene til dette formålet, det gav best resultat. Amatørene bruker gjerne tannpirkere, andre til og med fyrstikker. De som kjente denne ekspeditøren hadde sett ham grøsse når han snakket om slike vulgariteter. Denne ekspeditøren i den grønnmalte orkidébutikken på Ile de la Cité hadde utviklet en stødig hånd gjennom års stell. Nå var det klebrige pollenet trygt plassert i arret på mariaen, og han konstaterte på kalenderen at innen utgangen av neste uke ville planten visne, akkurat slik den skulle. En fin dusj av temperert vann hadde lagt seg rundt blomsterstengelen og samlet seg i dråper der den ferske blomsterjorden var klar til å ta imot mer fukt.
Kvinnen som kom inn i butikken gikk med en særpreget, nesten comboyaktig gange. Hun satte skuldervesken på gulvet, foldet hendene på den silkepapirkledte disken foran ham og sa med lav stemme:
– Jeg vil ha noe som varer.
Ekspeditøren la fra seg saksen og studerte håret hennes noen sekunder. Det var skjødesløst satt opp i hestehale.
– Den der ser fin ut, den vil jeg ha, fortsatte kvinnen og pekte på en kritthvit, bugnende blomst som stod ved siden av den ene hånden hans. Hun luktet noe merkelig som han ikke umiddelbart fikk tak på.
– Beklager, den er dessverre ikke til salgs, sa ekspeditøren og smilte meget vennlig. Men hun overså smilet hans og fortsatte:
– Hva kan du så anbefale, dersom den ikke er til salgs? Han pekte mot et forheng på den andre enden av rommet.
– Orkideer på denne tiden av året er svært følsomme, de skal ha ro, de skal ha stell. Bli med her.
– Og dette har du erfaring med? sa kvinnen og bevegde seg lydløst bak forhenget sammen med ham.
– Dette er blant de tingene jeg faktisk kan si at jeg kan, ja, svarte ekspeditøren og gjenkjente lukten av mango et eller annet sted gjennom intimsonen hennes da han krysset gulvet foran henne.
– Hva er din spesialitet? spurte hun og hvilte fingertuppene mot en saftig og nyutsprunget cymbidium. Den hadde røde render nederst, og de irrende grønne bakgrunnsbladene lignet nesten bleke nøkkroser.
– Min spesialitet er tålmodighet, svarte han og strøk forbi hestehalen på innpust.
– Meget godt, monsieur, meget godt. Hold av denne, jeg kommer tilbake, sa hun, snudde på hælen og vandret svinsende ut i trafikken langs en elv som steg av regnfall et sted langt borte.
Finnes som lydfortelling, for dem som ønsker:
[pro-player width=’700′ height=’350′ type=’sound’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2009/09/Ny-orkide.mp3[/pro-player]
En fin liten historie!:-)
Men jeg blir litt forvirret når damen svinser ut av butikken. For kom hun ikke nettopp inn med en særpreget nesten cowboyaktig gange? En kvinne med sterk karakter. Mener du at dette ganglaget forsvinner helt i møte med en ekspeditør som nettopp har bedrevet orkidesex på håndfast vis uten et eneste hjelpemiddel?
Eller er det selve orkideen som forvandler henne fra en cowboyaktig til en svinsende kvinne på null komma svisj?
Og vil hun så komme haltende inn i butikken til ham igjen? Med hestehalen i vill uorden? Får vi vite dette mon tro?
Skulle ønske hun kunne beholde sitt særpregete ganglag. Det er fint å tenke på damer som går som cowboyer, med fine skjødesløse hestehaler som dufter mango, (ikke hest) og kvinne i skjønn forening. Som steger lykkelig utav butikken etter å ha møtt orkideen i sitt liv.
..sensuellt …nyydelig håndarbeid og stemmearbeid unge lovende Jakob..men hvor ble det av det gule hårstrikket??..som liksom binder det hele sammen?…kan være jeg må sende deg en pakke snart..men hestehalen er med..takk!!..skulle klippet emg på onsdag..men får snart lyst på hestehale…droppe frisørtimen kanskje?
Åhhh! Du tok meg med – Jeg kjente luktene og atmosfæren bak den grønne døra, i en sidegate i Paris; Jeg ble helt revet med. Ser for meg orkideene…kvinnen som kommer inn med cowboyaktig gange, og håret slengt opp i en skjødesløs hestehale…duftene mango…(herlig!) Jeg «kjenner» henne igjen…og smilte for meg selv, da hun snur på hælen og svinser ut: Tålmodighet som spesialitet….
Hm! kanskje ikke helt greia, det;)
mykstart: Jeg skjønner hva du mener! Det som imidlertid er så fascinerende, er at en hel rekke kvinner kan ha mange tanke i hodet samtidig. Noen ganger bredbeint som en cowboy, og deretter svinsende. Direkte vakkert, er det.
Miamor: Dropp frisørtimen. Som hanen sa: Du kan eventuelt ta tuppene.
Hvorfor ikke: Jeg er veldig glad for dette med gjenkjennelse av henne. Butikken finnes på ordentlig.
Gjør den det:)))) Jeg håpet det!
Jeg tror jeg snart MÅ til Paris!
..Torunn..æ blir med..æ og du har jo planlagt kaffekos leenge vi..nå blir det på en fortausrestaurant i Paris…snadder..
..Jakob..frisørtimen avbestilt..gule hårstrikk innkjøpes på taxifrien på Gardemoen i dag….levva livet….
jakob..har du snakka med Kolbein Falkeid om bruk av spett på arr?? Hvordan gjør han det??…synes det er vanskelig….bruker pinsett selv..men det er såå lite effektivt…
Miamor: Han har garantert en mening med det.
Det med mange tanker i hodet på en gang er visst en sterk overdrivelse. Det er visst ikke slik det henger sammen, ifølge en forskerbekjent. Man har bare en tanke i hodet om gangen, så en annen.. og så tilbake igjen til første tanken. Så en tanke om gangen gjelder visst også kvinner. Alt etter hvordan man ser det selvsagt. 🙂
Men at både kvinner og menn kan ha forskjellige ganglag det er jeg helt enig i. Høye kneløft det ene øyeblikket og tassende det andre.
Når det gjelder den mangoduftende damen, med diverse ganglag, så ser jeg henne nå som en blanding av traktorlesbe og Anna Anka. 🙂 Og det kan man vel si er blandingen sin det… 🙂
Det er mulig at den forskerbekjente har rett – forskere skal alltid være så raske med å ta fra oss myter. Eksempelvis at menn tenker på sex konstant, hvert femte sekund eller hvert tredje minutt, alt ettersom hvordan man bruker kildene. Det er visstnok en myte: http://www.forskning.no/artikler/2006/juni/1151667653.03
Når det videre gjelder Anna Anka skal man kanskje være varsom med å si noe som helst. Hun går til sak for et godt ord, leser man i rikt illustrerte oppslag i dag. Og traktorlesbe er et godt ord.
Men nei, jeg ser nok ikke slik på damen i orkidébutikken, nei 🙂
Eg er verken traktorlesbe eller Anna Anka, men eg drar til Paris på fredag…
Ah! God tur, og vær tilstede!
Det ante meg at du ikke så slik på henne, damen med de mangfoldige ganglag.:-) Tror kvinner i bunn og grunn tenker like mye eller lite på sex som menn. Og at menn ofte har en hang til orkideer. Jeg tror jeg vet hvorfor. Min flotte har nå blomstret siden før påske.. men ikke på hele stilken da. Nå er det bare nederst på tuppen det henger noen blomster igjen. Men vakre er de.
Jeg synes absolutt du bør skrive om når kvinnen kommer inn i butikken igjen, for å gjøre opp for seg. Please?
mykstart: Det er et løfte.
Godt! Jeg har nemlig lurt litt på den dama…;) syntes jeg gjenkjente henne med en gang…men så lurte jeg på om det kanskje var noen små detaljer jeg hadde oversett…eller noe jeg hadde misforstått?
Innimellom alt annet, oppdager jeg stadig at jeg går og funderer på kvinnen i Paris…Ja, på innehaveren, også! 🙂 – som om de var mennesker jeg nettop har møtt…
God tekst om tålmodighet og karakterkontraster. Jeg har en orkidé som blomstret i fire magiske måneder før den sakte visnet. Nå vanner jeg hver uke og venter tålmodig på at den skal bli levende igjen.