Versailles, oktober 1756. Etter kaffen.
– Marie, har du sett min yndlingssnusdåse? Jeg har lett og lett, men finner den ikke.
– Mener du den diamantbesatte med gullokk?
– Ja. Helsike heller. Den jeg fikk av onkel Louis.
– Har du sett på sølvbordet, skatt?
– Ja, og under fløyelsdivanen.
– Du får ta en av de andre, da vet du. Den i elfenben, for eksempel.
– Jaja.
– Gi nå blaffen i snusdåsen. Kom, bli med inn i speilsalen, så leker vi prinsessen på erten.
– Fritt for å være erten!
Tulletenkt på Louvre, snusdåseutstillingen, august 2009.
Som things never change.
I dag er det lommebok og nøkler han ikke finner.
Jeg er glad jeg slipper å lete etter snusdåsen også – diamanter eller ikke.
Men ert vil jeg være. Du får være prinsesse.
Og lete etter snusdåser …
Er nok Gjest som har vært på ferde igjen…