‘Hvordan har du det?’ er det noen som pleier spørre
på de mest ubeleilige tidspunkter i livet.
Tja, hva skal man si?
Det finnes dem
som alltid dobbeltsikrer seg
og sin samvittighet
ved å spørre troskyldig
‘Det var lenge siden! Har du det bra?’
Han kunne sagt det som det var at
ja, det er virkelig, virkelig lenge siden,
javisst har jeg det bra
til tross for at du endevendte mitt liv
og vet du,
jeg kastet forlovelsesringen
rett i søppelbøtta,
det begynner å bli en stund siden,
den ringen som jeg av nostalgiske grunner tok vare på,
nå ligger den blant eggeskall og råtten fisk,
på en søppelfylling,
det var ikke engang noen seremoniell handling,
jeg ryddet bare i huset.
Så når du nå endelig spør, da kan jeg faktisk svare
ja, jeg har det aldeles utmerket, takk,
pinlig berørt her i butikkøen, sier du,
beklager, men det var da du som spurte,
og en annen sak, du,
jeg er ikke sikker på
om hensikten med spørsmålet var
at jeg skulle være så til de grader ærlig.
Men nå vet du det.
Nå trenger du altså aldri mer spørre igjen.
Ja, det var virkelig lenge siden, du.
Men i alle dager, går du?
Jeg trodde du ville vite hvordan det gikk med meg?