Verdens fineste ord – forsøk på en drodlerunde

De har kanskje ikke fått den beste stemmen, men de har i alle fall fått et fint begrep på hva de bedriver: ‘å laryngalisere’. Det høres ut som en meditativ øvelse, men å laryngalisere betyr rett og slett å snakke med knirkestemme. Rent leksikalt defineres laryngalisering som en måte å snakke på der pyramidebruskene i strupehodet strammer seg og får stemmeleppene til å svinge med tjue til femti pulser per sekund. Pyramidebruskene. I seg selv et vakkert ord. Å laryngalisere er ofte forbundet med eldre , distingverte menn. Kåre Willoch blir ofte trukket fram som en laryngaliserer av rang. I dag skal det handle om vakre ord – og kommentarfeltet er åpent for forslag.

Det er liten tvil om at et ords skjønnhet kan ha med personlige erfaringer å gjøre. For noen er ‘fløtemysost’ vakrere enn ‘lykke’, for andre er ‘eksamen’ verre enn ‘holocaust’. Noen liker ‘mora’, andre liker ‘dattera’. Jeg er spesielt glad i det latinske ‘concordia’, som betyr enighet eller samhold. Det både ligger godt i munnen, og passer til betydningen. Og er det flere enn meg som synes at ‘engel’ ligger bedre i munnvikene enn ‘angel’ ?  Og uansett om jeg er inhabil eller ikke, synes jeg ordet ‘rikskringkasting’ er usedvanlig beskrivende for hva vi driver med: vi kaster [signaler] rundt i riket.
Se deg rundt. Eller kjenn etter. Vakre ord – og hvorfor de er det.

46 tanker om “Verdens fineste ord – forsøk på en drodlerunde

  1. Tilbaketråkk: Revolusjonært roteloft » Dikt og fine ord

  2. Kebnekaise. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare vakkert.

    Og disse ordene i akkurat denne sammensetningen:
    Eg ønskjer deg min ven så mange roleg netter
    som linden den har løv og hattlen den har nøtter
    som fuglen ut i lund og fisken ut i sund
    som stjerner utan tal på himlens gledessal

  3. Aspicio – et latinsk ord som nyanseres best med en engelsk oversettelse; «to look at, behold, gaze at, see.» Jeg liker godt begrepet ‘behold’ også- litt gammeldags, og på samme tid vakkert.

  4. Jeg vet jeg er sær, men produktmomentkorrelasjonskoeffisient er ganske fint.

    Ellers er det påfallende mange ubehagelige ting med uproporsjonalt velklingende navn:

    Hypernevrokustisk diafragmakontraksjon. (Hikke.)

    Bovin spongiform encephalopati. (Kugalskap.)

  5. Laryngisere er bra.
    Kontra Tilsynelatende Høy Og Mørk.
    Du er jo selv ikke noen Laryngist akkurat.
    Selv holder jeg en knapp på det gode nynorske ordet Synfaring.
    Nynorsk, spesielt i Finnmark, er jo egentlig for de fleste trasig synonymt med den gulrøde «Spynorsk Mordliste»på ungdomsskolen.
    Men Synfaring er bra likevel.
    Vi Farer avsted for å ta noe i øyeSyn.
    Gir seg ikke ut for å være noe mer enn det det egentlig er.
    Amen.

    Bra side.
    Inspirerer til å ta seg litt tid til å tenke over de tilsynelatende enkle tingene.
    Sjelefred.

    Er Finnmark fremdeles bra nok?

  6. Hm…laryngALisere ja….altså er du ingen laryngAList…….
    Ligger ikke til vanlig i mitt faste gatevokabular her i Vadsø det ordet nei….javelll!!
    Ortografien lider nødvendigvis når en oppdager gamle kollegers websider en sen helgetime etter duggfriske forfriskninger.

  7. Så deilig at du spør etter vakre ord. Jeg har litt av min lykke i det å smake på gode vakre ord. Her er noen;
    Serendipety
    Propose
    Besnærende
    Ildsted
    Kjæreste
    Castiglioncello
    og mange mange flere.
    Hurra for alle ord jeg ennå ikke har fått et forhold til, alle bøker jeg ennå ikke har lest, all mat jeg ikke har smakt, vin jeg ikke har drukket, steder jeg ikke har vært, folk jeg ikke har møtt, venner jeg ennå ikke har fått. Hurra for alt godt som skal komme.

  8. «Fryd» er ett av mine favorittord. Det kjennes godt ut å si og jeg blir glad av å tenke det. Når noe er frydefult eller man bare kjenner på fryd, da er ting virkelig bra. Derfor liker jeg det.

  9. Anatidaefobi. Ikke fordi det er det vakreste ordet, men sammen med betydningen er det fantastisk.

    Det nynorske å syne.

    Kverrsetje har en viss snert.
    Sart.
    Var. Som i adjektivet, ikke verbet.
    Ord som vekker litt oppmerksomhet. Eller åtgaum, som nokon ville sagt.

  10. Du skriver om «å laryngalisere», visste du at Laryngomalasi er en tilstand små barn kan ha? De vokser det av seg, stupehodet er ikke ferdig utviklet og det genererer druknings gurgling og andre uffene lyder som resultat…

    Ikke like vakkert;) Men helt ufarlig…Håper ikke det tok magien fra ditt vakre ord:)

  11. Å, det finnes så mange fine ord! Noen er fine på grunn av hva de betyr, andre på grunn av hvordan de låter (eller hvordan det føles å si dem), og atter andre på grunn av hvem som sier dem. Jeg synes ordet «pepperkaker» er fint, for eksempel. Fordi det betyr pepperkaker. Og fordi det inneholder så deilig mange konsonanter.
    «Vivendel» synes jeg også er et fint ord. Det ligger godt i munnen, og minner om lyse varme sommerkvelder og en plutselig bris (kan en bris være plutselig?) med velduft.
    Et ganske nytt ord som jeg elsker er «dødskammel». Toåringen min er ganske opptatt av slike. Dødningehoder, altså. De siste dagene har han dessverre lært seg at det heter dödskalle, men det var gøy så lenge det varte.

  12. Et ord som er på vei ut av det norske språk – som samtidig er vakkert er:

    formiddagsmat

    Det oser av varme rundstykker, rørt bringebær og god brunost.
    Dessverre blir det kuppet av det harde og følelsesløse engelske «lunsj».

  13. Kjempesupre lesere! Dere er så flinke til å dele! Og i dag kom følgende nyhet:

    «Begreper som ‘beføyelse’, ‘avhending’ og ‘forføyning’ bør lukes ut av språket. Det mener Språkrådet, som har sett seg lei på formelt og oppstyltet byråkratspråk. Derfor gir de nå saksbehandlere i staten en liste med ord de mener er overflødige, og som bør erstattes med enklere og mer forståelige begreper.

    Aud Anna Senje i Språkrådet sier til Aftenposten at det ofte er juridiske begreper som er vanskeligst. »

    Hva synes vi egentglig om det?

  14. Jeg synes ikke om det, ikke i det hele tatt. Det fins da ikke overflødige ord! Lenge leve mangfoldet! Ikke noe galt i å ha formelle og oppstyltede ord tilgjengelige. De bør heller lage nye ord, og utvide det norske språket enn å snevre inn og luke ut ord.

  15. «Den som ikke tar i bruk språket i hele dets bredde, amputerer intellektet.»

    (Sagt på 80-tallet av jeg-husker ikke-hvem, kanskje var det Staff, som forsvar for banning. Det er et godt forsvar for støvete byråkratgloser også. Alt til sitt bruk.)

  16. Å kaste ord, byr meg helt i mot. Det blir som å kaste bøker. Eller enda verre å kaste vrak på fortiden, på vår felles historie. Om vi ikke bruker et ord daglig så må vi hegne om det som en skjelden fugl, heller enn å kaste det. Til kamp mot ordkasting!!

    Og enig med deg Jakob, kringkasting er et vakkert ord. 😉

  17. Liker sånn derre infløkt språk når det blir brukt på rett plass.
    Kan vel hende at jeg er litt påvirket av jobben min i min private kommunikasjon. Men, da hovedsaklig fordi jeg er opptatt av å bli riktig forstått. Og da kan et visst formellt tilsnitt i språket være formålstjenelig.

  18. Dette var en av de fineste sidene, tenkte jeg. Jeg tygde godord som en stor grei jotun. «Alle ord er deilige», begynte han, «Hjelpe meg, hvordan skal jeg klare minske den krafta i hue mitt». SVK var dau for lenge si’a…. Han Roald Dahl kunne sikkert hjelpe mot det påtrengende ukjenskapet til det vakreste ordet. Jeg kunne vitterlig se for meg de påtrengende ukjenskaplighetene rimfryse seg til alle tingenes segselvnokligheter.

  19. Nå vet jeg hva verdens fineste ord er – ja, faktisk har jeg gått å lurt på det siden jeg leste dette for 14 dager siden;)

    Verdens fineste ord må være: «kjærsten min»!
    …sammen med kjærsten min…..
    Det gir en sånn go følelse som sprer seg i hele kroppen, helt ut i fingerspissene og i tærne:)

  20. Feil årstid, kanskje, men likevel: sommersøl

    Flekker av saftis på parketten, iskremrester på verandaen, solkrem på t-skjorta, sandstrandrester i bagasjerommet, bilseter klint med smeltet sjokolade, jordbær trødd inn i teppet under kjøkkenbordet, ølboksringer på hagebordet.

  21. Å, men det er jo så mange!

    Jeg ville også til å si onomatopoetikon, som Elisabeth foreslo.

    Domene er fint. Det har en fin kontrast mellom kort og lang vokal. Ja, vokal er jo også fint.

    Trolsk. Morsomt hvordan det triller rundt og frem og tilbake i munnen.

    Nynorsk har jo mye nydelig. Fe, hugleik, eitrande, kveikjande.

  22. La meg få dele Steinars yndlingsord med hans egne ord: Bombina. «På latin heter humla selvfølgelig Bombina. Navnet bekrefter at humla er en vakker skapning, vakker fordi hun er klumpete og gammeldags og vidunderlig utrendy. Fremfor alt er humla hederlig. Hvem kan se på en humle og ikke bli glad?»
    Personlig synes jeg humle også er et vakkert ord. Men mitt absolutte favorittord er smeige. Smeige er sørlandsk og betyr å kjæle. Kan også settes sammen med andre ord som i feks smeigedag som er en riktig gullglitrende dag ute på fjorden. 🙂

  23. Kjære Gunn Hild
    Det er en stor glede å se deg dele Steinars yndlingsord, og ditt. Takk for kommentarene, og takk nok en gang, selv, for at du har delt så rundhåndet av deg og dere på bloggen din, og i det offentlige rom i Norge. Fint å få sagt det direkte til deg.

  24. jeg brukte å samle fine ord i lister da jeg var yngre. det var etter typisk norsk, alle var språkentusiaster.

    jeg hater edderkopper, men syns «spindelvev» er et veldig fint ord. og at «verdensvev» slår «internett» på alle mulige måter. «kjærleik» er finere enn «kjærlighet», og «sommerfugl» mye finere enn «butterfly».

    jeg liker «alo» og «kela» også. det siste er kanskje det fineste ordet på krangling og bråk som finnes.

    «kringsjå» er vel kanskje mer et stedsnavn enn et ord (?), men «tinglys» er fint.

    og «solrønna»

  25. Elsker ordet Murmure på fransk

    Det gir meg en intimt og nær følelse. Lave lyder, ord som deles i fortrolighet men på en fin måte.

    på engelsk: «the murmur of the waves» er også fint

  26. Mitt favorittord har lenge vore fragile. Kanskje mest fordi eg knyter dette ordet til heilt nyfødde, nydelege, hjelpelause små nurk, og ordet har for meg ei anna, endå sartare tyding enn alle norske ord som tyder «nesten det same».. <3

Legg igjen en kommentar til Elisabet Avbryt svar