Gjennom de fagre riker på jorden

«Jeg vet at det blir Xbox, mamma har lovet at i år blir det Xbox, helt sikkert,» sier gutten, retter på fakkelen og ser på kameraten. Adventsprosesjonen sleper seg gjennom sørpa og svinger tilbake til skolen.
«Hva får du?» fortsetter han. Kompisen svarer fort, kontant og med sukk:
«Ei geit som jeg skal gi videre til en landsby i Somalia.»
«Åja, det glemte jeg, mora di er innmeldt i det derre gaversomforandrerverden dott no.»
«Ja, du vet jo hvordan det er, lissom. Du hadde det jo sånn i fjor.»
«Og året før der. Voksne, asså. Du kan komme hjem til meg og spille Xbox i romjula.»
«Kult. Lurer på om det finnes gress igjen i den derre landsbyen i Somalia. »

15 tanker om “Gjennom de fagre riker på jorden

  1. Går nok fint med gresset. Det meste av pengene gikk bort i administrasjon likevel.
    Mange av de som trodde de betalte for husdyr til barna betalte egentlig for dyrt hus for Redd Barna.

  2. Dette var en god tekst -verden sett med gutters blikk. Jeg blir matt når jeg leser kommentarfeltet. Det viser atter en gang at denne definisjonen på menn stemmer godt: «De blir elleve år. Etter det så vokser de bare.»

    Dnort og Arvola. Djiiiiizzz! Uhjelp er frykteligenormtveldigvanskelig. Men det å lage en fiffig tekst på det og en fiffig kommentar er billig. Det hjelper ingen andre enn deres egoer. Sukk. Jeg får vaske gulvet:-(

    (håper jeg har misforstått dere grundig!)

  3. Fint at det vekker debatt, Kirsti. Jeg hjelper gjerne til med å vaske gulv og bære ved, men jeg tror jeg står over riktigeleker dott no og hjelpheleverden dott com til jul.

  4. Til Kirsti. Her var ikke så mye å misforstå.
    Personlig er jeg for en bedre og mer rettferdig verdensordning og meget mye mot allmisser til de fattige.

  5. @Dnort:
    Det var fint at du delte med meg at du er for en bedre og mer rettferdig verdensordning. Der er vi enig. Jeg tror faktisk det er flere milliarder der ute som er enig med oss:-) Men det er jo skjær i sjøen i forhold til fremgangsmåte, da. Og definisjonen av rettferdighet.

    Jeg skjønner ikke hva du mener med «almisser til de fattige». Hvem skal du gi almisser til da? De rike? Hvis jeg skal ta deg bokstavelig så er jeg dypt uenig. Jeg synes at f.eks minerydding av skoleveier er en ok ting å sponse. Er det det du mener med almisser? Hjelp meg å forstå er du snill. Og for å ha det klart: Jeg synes det er greit at administrasjonen til Redd Barna ikke bor under ei tue. At de har ok husvære. Jeg tror at det kan trekke til seg proffser. Og noen slasker. Men der det er penger er det alle slags folk. Vi får ha tillit til at litt av mine monetas går dit de skal. Til mineryddinga. Jeg er klar over at bistand er storindustri og komplekst som bare det og at pengene flasser av på veien dit de skal. Men jeg synes midlertidig løsning med å sende penger er bedre enn å ikke sende noe i påvente av en bedre verdensordning. Så, mens vi venter…

    @Arvola: Du vekket ikke debatt. Men litt avsmak. Men jeg blir ivrig. Sånn er det å ha crush på tekstene dine for så å oppleve at de ikke er perfekte. Men jeg kommer nok over det. Enighet hjelper jo ingen framover. Og det er vel dit man skal.

    Menaltså: Xbox…? Spillkonsoller er sååå last childhood… Jeg greier ikke å se linken mellom skikkelige barneleker og spillkonsoller. Ei heller motsetning mellom fete julegaver og riktige leker. Det finnes et hav av leker som dekker flere behov. Vi som har vokst opp under Lekestueregimet i enkanalssamfunnet har ikke så lett for å ta dette inn over oss. Kanskje. Kanskje. Kanskje jeg leser for mye inn i teksten og kommentarene. Jeg synes blogginnlegget ditt oser av fordomsfullhet og forutinntatthet. Sjekk kildene dine, mann. Og tommel opp til Kristoffer. Og Confusicus.

    Det er greit og stort sett vellykket når du setter ting på spissen, Arvola. Men her falt det til jorden. Den deilige;-P Synes jeg. Selv om jeg nettopp har fått grusa beundringen over tekstene dine. Eller teksten din. Ja, ja. Ingen er perfekte. Sukk;-)

  6. Det er bare fint med debatt om hva desember egentlig betyr. Jeg holder nok fast ved, Kirsti, at desember har blitt en klam måned for mange, der store, ressurstunge organisasjoner forsøker å melke den dårlige samvittigheten vår. Og pengene sitter løst. Og dette med alle disse helvetes geitene: http://www.dinside.no/829862/gi-en-ekte-geit

    Eller hva med denne: http://www.dagsavisen.no/meninger/article388250.ece?showLast=true&status=showall

    Og for å sette det hele litt på spissen: Er det ikke like edelt å kjøpe spillkonsoller, som settes sammen i Asia av ganske alminnelige, underbetalte mennesker med én eneste drøm og ønske til jul: at arbeidsplassene deres skal holde også neste år…

  7. Oi. Er det «hva desember egentlig betyr» vi debatterer? Desember betyr advent og jul. Deling av goder, det seg være ditt eller datt.

    Det jeg reagerer på (og som jeg kanskje har vært ullen på) er at du i desember velger å «ta» organsiasjoner som prøver å hjelpe andre. De som trigger dårlig samvittighet. De som minner oss på at det er lov å være lei av kjøpefesten. Det er dessverre slik jeg leser det du har skrevet. Jeg ser ikke dobbeltheten i det -den jeg gjerne vil se!

    Men alle de andre som tjener grovt på det seg være vår dårlige samvittighet som trigger giverglede hinsides en hver fornuft til ungene, eller dennesetningenblirlang, gitt, som fyller aviser og postkasser med haugevis av reklame hele året med en topp (er det mulig! Ja!) før jul -unnskyld- fra oktober. Altså de som pusher forbruksvarer vi aldeles ikke trenger. De som skaper falske behov. De som er så digre og har sånn makt over vårt forbruksmønster at vi ikke ser dem en gang. Du skjønner hvem jeg mener, ja? Har du tv om ser på noe annet enn NRK (deilige NRK) så dukker de opp i stua di hver halvtime for å selge deg noe også. Jaggu. Flinke, er de. Men når det dukker opp noen som trigger dårlig samvittighet og vil selge oss ei geit. DA blirviprovosert, da. Og det velger du altså som intro i advent. Jeg trodde først du sparket i begge retnnger, både mot geitene og mot spillkonsollene. Men det gjorde du altså ikke (eller gjorde du det? * klamrer meg til halmstrå av håp *).

    Og det provoserer meg. Det at det koster å drive store organisasjoner enten de heter NIKE, Mac, Adidas eller Redd Barna, Norsk folkehjelp eller REMA 1000 er noe alle vet. At det er vanskelig også. Spesielt vanskelig kanskje i fremmede kulturer med det det innebærer av fallgruber. Det finnes lykkejegere og ukultur i alle bransjer. Dette er en link som beskriver situasjonen bedre enn de du sendte meg (kronikken fra Dagsavisen skrevet i beste Frp-stil velger jeg å prøve å glemme at du sendte. Det er lumpent å levere noe så populistisk når jeg har skrevet at jeg sliter med kjærlighetssorg etter å ha hatt crush på tekstene dine. Så sender du meg en kronikk som får meg til å lure på om du bare erter meg. Men dette er arvol, Alvora!) Altså: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3405072.ece og det drøsser av dem. NRK sin rolleblanding i årets tv-aksjon og formålet til tv-aksjonen bør også settes under debatt. Men det har jo lite med advent å gjøre…

    Jeg blir mer og mer sikker på at du bare vil fyre meg opp når du skriver: «Og for å sette det hele litt på spissen: Er det ikke like edelt å kjøpe spillkonsoller, som settes sammen i Asia av ganske alminnelige, underbetalte mennesker med én eneste drøm og ønske til jul: at arbeidsplassene deres skal holde også neste år…» At du prøver å vise meg noe jeg ikke har sett. En ironi -en dobbelt mening. En moral som er desember verdig. Men jeg ser den ikke. AAAAAARGH! Og for å ta deg kanskje alt for bokstavelig enda en gang: Nei, det er aldeles ikke greit å kjøpe xbox til poden for å opprettholde arbeidsplasser. Slutt å ert meg. Skriv noe vakkert om desember og at vi skal være snille med hverandre. Glitrende nysnø med englevingespor, fersjempli. Hjemmelagede julegaver og drit i kjøpepresset. Det kan få julefreden til å senke seg. Fordi vi fortjener det. Ikke sant?

  8. Jeg synes selvsagt ikke det er greit at menneskers liv går av skaftet fra barnsben av når de sitter med spillkonsoller som har ett eneste formål: Å gjøre dem avhengige av neste oppdatering, og neste, og neste, og neste. Selvsagt er ikke det greit. Jeg har sett dette på nært hold, og vet hvordan det går. Bare for å ha dét avklart.

    På den andre siden ser jeg store veldedighetsorganisasjoner med et så velsmurt – og ungt bemannet – propagandamaskineri at det går et middels diktatur en høy gang. Disse apparatene fyres opp i begynnelsen av desember, og går for full fyring til kjøpekraften er på maks rundt lillejulaften. Det er lett å gå inn i blodtåka. For noen år siden var det fullstendig økonomisk krise i Russland. Store nødhjelpskolonner blant annet med klær ble sendt inn via norskegrensa. Takketalene var mange fra guvernører og lokale, stedlige representanter. Etter at de norske delegasjonene dro, måtte russerne kjøre i smug på fyllinga med berg av norske, ubrukelige, slitte, stygge klær. Russerne skammet seg, ikke bare over å være fattige, ikke bare over å måtte stå og late som, men like mye over at de følte seg utakknemlige over å kaste smulene fra de rikes bord.

    Vi er ikke uenige, det ser jeg nå. Og ja, du skal få noe vakkert om glitrende nysnø og englevinger. Jeg lover.

  9. Jeg var veldig glad i faren min. Han sa mye rart. Noen ganger helt idiotiske ting. Men, noen ganger kranglet vi også om noe som det viste seg at han hadde rett i. Men, jeg ble ikke mindre glad i han for det. På sikt…
    Den eneste jeg noen gang kommer til å være 100% enig med, er meg selv. Men, likevel hender det jeg ikke liker meg selv en gang…

  10. Beklager at jeg blir ullen når jeg blir ivrig. Jeg visste vi var mer enige enn jeg trodde (klokkeklart, ikke sant?). Helt enig blir vi vel ikke, som jeg har skrevet er enighet ikke noe jeg streber etter. Hovedpoenget mitt var at jeg synes det var en litt uverdig vinkling å bruke bortskjemte (men sikkert trengende) barn kontra geit. Jeg er fremdeles ikke sikker på hva du ville. (nå skal jeg legge bort te-skjeia. Jeg legger den her, rett ved siden av hesten min. Den er en kjepp, forresten.:-))

    Det finnes mye å lære i et liv. Å gi og å ta i mot er ei mye brattere og mer svingete kneik enn man skulle tro, uansett ståsted.

    Apropos: Du skrev så fint om å leve liv der du brukte Regine Stokke sin skjebne og tekst som ramme. Takk! Hun var en helt og klok veiviser. Og det du skrev om kommentarfeltet der handler vel også om å gi og ta i mot og hvor fattige vi er på kunnskap om hvordan vi skal gjøre dette. Jeg gir deg en sjanse til. Fordi det var jo bare «Gjennom de fagre…»-teksten din som reiv utrivelig. (var vel heller ikke helt fornøyd med blodigivervaksinegreisa, men hesten min tygger fornøy på havren nå. Jeg lar ham ligge.) Resten av det jeg har lest av bokstavopphopingene dine er som å lese om glitrende nysnø;-) Så du trenger ikke å holde det du lovte. Det er innfridd. Leve sommerdager og -netter! Leve at det kommer nye, med eller uten oss. Ganske fint, egentlig. Temmelig helt sikkert ganske temmelig godt sagt. Hør hør!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *