Førjulsbrev fra Josef

 

Galilea, lørdag 12. desember.
Kjære Gud.
Det er knapt to uker til termin. Vannet kan gå når som helst. Hun har ganske vondt i korsryggen, og beina er oppsvulmede. Den sparker kraftig nå.

Selv føler jeg meg litt bedre. Denne historien med engelen begynner å komme litt på avstand. Som du vet synes jeg det var uærlig av deg å sende en engel i ditt sted, når du kunne ha kommet selv (for å si det bokstavelig, haha.) Og du vet at jeg mener at du kunne ha gitt meg en sjanse til. Men alt dette har vi snakket om, mann til mann, så nå får vi gjøre det beste ut av det.

Jeg er likevel veldig usikker på hva du vil med meg etterpå, når alt dette er over. Hvilken plass vil du jeg skal ha? Jeg kan bli småsprø av å tenke på at jeg skal være stefar til deg. Eller til din sønn. Eller hvordan det nå blir – jeg er litt forvirret av dine tanker om familie. Jeg er også forvirret over dine tanker om tilgivelse. Du sier at du er den eneste med makt til å tilgi. Men nå er vi altså i den situasjonen at jeg har tilgitt deg det du gjorde. Gjør det meg til en vantroende synder?

Hun er ganske klar på at jeg må være tilstede, og hun sier at hun elsker meg. Og hun elsker også deg. Hva forventer du av meg? Hva skal jeg gjøre med alle disse motstridende følelsene, alle disse tankene om hvordan livet blir heretter? Hva slags far ønsker du å være?

Snekkerverkstedet går greit. Vi fikk akkurat inn en bestilling på femten takstoler i går, og jeg må ta inn nye folk fra januar for å klare vaktlistene. Det er altså ikke noe problem med økonomien. Men disse romerne er noen rare folk. Det har gått ut bud fra keiser Augustus om at hele verden skal innskrives i manntall, og hun og jeg sokner til valgkrets Betlehem. Vi drar den tjueandre, tror jeg. Kunne du hatt et øye til verkstedet i mellomtiden? Det er det eneste jeg ber om. Eller jaja, ikke det eneste, men du skjønner hva jeg mener. Whatever.

Jeg hadde en ekkel drøm i natt. Jeg drømte om en gate som var full av folk. Det var så mye sinne overalt. Folk ropte ‘korsfest, korsfest’, og jeg kunne se en ung mann som ble drevet forover av piskeslag og ukvemsord. Jeg husker at jeg stod i en sidegate og så på. Også du var der, Gud. Du stod på sidelinjen og så på sammen med meg. Du lot alt det grusomme skje, og jeg forstod ikke hvorfor du var så rolig. Du var så kald.

Hun roper fra kjøkkenet, så nå må jeg se til henne. Det er vondt å være henne nå. Og ikke bare slik du tror, Gud.

din mest trofaste Josef

Ps. Vi har bare ett esel. Kunne du i en faderlig fart gjøre øket gravid og skaffe to? Reisen til Betlehem skulle bli så mye mer behagelig om vi kunne ha hvert vårt. Jeg lar døren til fjøsen stå åpen i natt. På forhånd takk.

28 tanker om “Førjulsbrev fra Josef

  1. Har ikke så mye å si. Ville bare fortelle deg at jeg leser, og gleder meg over måten du skriver på. Ordene dine tar steget ut fra arket(skjermen), og blir levende! Det er ikke alle forunt å få til det 🙂

  2. Du kan virkelig det med å plukke kjente bilder og settinger fra hverandre og speile dem på en ny, nær og varm måte, Jakob. Takk for fin lesing og en dose ekte julestemning.

  3. Wow. Dette var vakkert.

    Og dette kommer fra en som er veldig glad og belest i originalverket du har hentet inspirasjon fra.

    Nydelig historiefortelling.

  4. Førjulshilsen til Jakob

    Det var helt tilfeldig at jeg kom over bloggen din. Og jeg må bare si, at selv om jeg enda ikke har lest så mye av deg, så er dette…midt i blinken for min del.

    I bloggvandringene leter jeg etter sterke fortellerstemmer som er i stand til å sette sitt særpreg på historien og gi den liv og energi. Og du har sterk stemme, Jakob.

    Nå har jeg smilt og ledd meg gjennom dette førjulsbrevet og gleder meg til å lese mer.

    Takk! 🙂

  5. «Eg er eit lite esel, eg kjem frå Nasaret, folk seier at eg er det minste esel dei har sett, men eigaren min Josef, han er ein tømmermann, er snill og kjærleg med meg og eg er glad i han.»

    – og jeg tror ikke Josef så godt nok etter. Det var nok et lite hanesel han hadde.

    Men nydelig liten historie. Josefs rolle i dette dramaet er underkjent 🙂

  6. Jeg er også misunnelig på hvordan du klarer å sette sammen ord på en måte som griper leserne. Har fulgt deg en god stund og vil selvsagt fortsette å gjøre det.

    Tusen takk.

    Benytter anledningen til å ønske deg en riktig god jul, om enn den måtte være snøfri pga klimaendringer:-)

  7. Josef (og Maria) hadde masse å si for gutten sin. Det ble bare ikke skrevet så mye om hva som skjedde før han la ut på vandringen sin. Og der gjør jo du Jakob en god jobb.

  8. Jeg likte godt dette brevet. Av og til kan det å sette nye ord på kjente tekster gjøre at de på ett eller annet vis kommer nærmere. Får liv. Beveger seg og beveger meg. Takk!

  9. Åååh…! Det er den tiden av året igjen! Og jeg hiksteler meg gjennom denne teksten en gang til, og tenker at den slett ikke har blitt dårligere i løpet av det siste året.

  10. Fann denne via link som Silje la att inne hos Juleflabben på vgblogg,-så nydelig vakkert du har formidla her. Josefen er ein flott fyr. Takk.

    Marieklem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *