Hvil deg, rødblyant

Jeg ble invitert av Språkrådet og DIFI til å skrive om språk. Vide fullmakter, altså. Jeg valgte å skrive om adjektiver. Adjektivene, disse norsklæreres utskjelte småtasser.

Vi tar oss først tid til en leksikal oppfriskning av hva et adjektiv er. Adjektivet beskriver substantivet. Når du beskriver en bil som blå, er ‘blå’ adjektivet. Adjektivet har den magiske egenskapen at det ikke bare beskriver det du beskriver, men kan også beskrive deg: Dersom du omtaler en film som kjedelig, sier det noe om holdningen din. Du flagger synspunkt. Adjektivet blir i profesjonelle kretser ansett som den objektive journalists verste fiende. Så er da spørsmålet om adjektivet ‘objektiv’ kan, eller bør, brukes om journalister.

Den gamle skolens lærere fortalte oss at en forfatters mest innpåslitne følgesvenn er den såkalte adjektivsjuka: Trangen til å overlesse en tekst med utmalende adjektiver. Det gikk varmgang i rødblyantene på åttitallet der de spankulerte hissig nyspissede langs linjene i stilbøker. Ironisk nok ble mange adjektivrike tekster rettet ved hjelp av nye adjektiver: “Ble ikke denne teksten forholdsvis svulstig?”

Det mest forskrudde skriverådet jeg har sett på lenge, fant jeg i en blogg der forfatteren så sent som i september i fjor fastslo: Når du tror at du har skrevet teksten ferdig, gå gjennom det du har skrevet og stryk minst halvparten av antallet adjektiver. Jeg vil tippe at slike tips har skylden for mange anspente kjever, innestengt fortellerglede og kjedelige tekster. Derfor: Glem slike råd. Språk er ikke matematikk, men musikk. Du kan med god samvittighet se på teksten din som et partitur, der du er allmektig komponist. Matematikerne har fastsatte formler som skal munne ut i fasit, mens du har språkets uendelighetstegn fritt til din disposisjon. Elegant bruk av adjektiver setter smak på leserens tungespiss, og et velplassert adjektiv smører tankebanenes tannhjul.

Du kan også lage dine egne adjektiver: Mens jeg skriver dette er det svært kaldt utenfor vinduet mitt. Å beskrive kulden som ‘blå’ blir for upresist. Jeg føler tvert imot kulden som ’svartsvidd’. Smak på ordet før du avviser det. Får du bilder i hodet? Følelser i huden?

Jeg oppfordrer til økt bruk av gjennomtenkte og velfølte adjektiver. Jeg vil rett og slett at hele språket skal i sirkulasjon og inn i dansen. Da kan ikke dansens mestre, adjektivene, stå som veggpryd og bare se på.

Det er fredag. Hvordan føler du deg? Hvordan ser fredagen ut? Bruk adjektiver – smør tjukt på.

10 tanker om “Hvil deg, rødblyant

  1. Jeg har en svakhet for litt utdaterte adjektiver, og jeg oppdager dem først etter at jeg har skrevet. Da finner jeg kanskje oppesen eller tarvelig eller smålåten. Som regel bytter jeg dem ut, kanskje jeg skal slutte med det?

  2. Fredagen var travel med kjære kollegaer, terapeutisk og hjarteomfamnande med dei kloke som er endå nærare og kjenner meg frå den gong då, raudvinsbedrukken med Zappa i bakgrunnen og popkornpoppande for å glede dei unge i huset. Ein fin dag, altså. (Zappa byrja vel teknisk sett ikkje før etter midnatt, altså i dag. Men det er fint likevel.)

  3. I morgen er det planleggingsdag på skolen. Dettte gir et godt grunnlag til diskusjon blant oss lærere. Får håpe det ikke er noen aktive rødblyanter igjen, og det helst før vi starter diskusjonen.

  4. Jeg liker «møysommelig» skrekkelig godt.

    Det er ikke lenger fredag, men jeg vil gi deg en utfordring. Du har allerede opplevd veldig mye mer enn meg, men hvilke ti ting vil du gjøre før du forlater dette stedet?

    Håper du svarer møysommelig, jeg er spent.

    Har skrevet min egen liste her, men som 18-åring vet jeg veldig lite om hva livet vil bringe. Får man mer peiling etter hvert?

  5. Siv: Ser fra, til å høre flere kåserier fra deg!
    CingT: Takk for utfordringen, her er mine ti ting i uprioritert rekkefølge:
    1. Gjenoppta fluebinding, samt regelmessig oppdatering på kulturlivet. Dette kan virke som to helt ulike ting, men at jeg sluttet med det har å gjøre med å ha vært på feil spor.
    2. Gå på konsert der sønnen min spiller trommer. Han er drivende dyktig.
    3. Fortsette troen på at det gjelder å finne stillhet. Jeg elsker stillheten, enten den finnes i en by eller ved havet.
    4. Fortsette å bruke penger på Amnesty.
    5. Kjøpe en avsindig dyr dress i Paris. En gang.
    6. Elske høyt og lavt.
    7. Sluttføre – og påbegynne – nye fotoprosjekter.
    8. Levere inn filmmanus etter mye strev, og ta et «nei» for «begynn om igjen, dette kan bli bra».
    9. Plukke bær og lage syltetøy med kjæresten.
    10. Stadig sjekke at denne listen blir mer enn bare fine ord.

    Den urolige moren: Jeg er helt enig med deg. Takeoff kommer bare man gir seg fart nok.
    Dnort: Wienervalser har sine egne, innebygde adjektiver. Javisst.

Legg igjen en kommentar til Jakob Arvola Avbryt svar