For real

Jesper Jøtvatn er tjue år gammel og har akkurat kastet sin splitter nye gamer-pc ut av vinduet. Klokken er 0238 natt til torsdag.

Jesper har fortsatt svært høy puls når han kikker ut vinduet og ser datamaskinen, oppløst i ram og løse bokstaver, ligge knust mot hjørnesteinen ved  blomsterbedet. Jesper er fortsatt avmektig og himmelropende sint. Hendene skjelver – han var midt i et avgjørende angrep da det fryktelige skjedde: datamaskinen sluttet å virke. Jesper Jøtvatn, tjue år gammel og spillavhengig, hadde sittet foran maskinen med sammenbitt munn og trykket på mustasten med hundreogtjue trykk i minuttet, rett foran nivå sju. Gruntene bak ham satte flammekasterne rett i ryggen hans, ildtungene slikket raspende over murveggene, Jespers høyre pekefinger trykket så raskt at hele underarmen skalv, skjelvingen forplantet seg oppover i skulderbladet, gruntene kom nærmere, porten åpnet seg, control f6, fortere, hamrende museklikk, Jesper ristet, hjertet hamret usammenhengende, munnen hans åpnet seg, to av gruntene kom opp på siden, grep tak i ham, hardere, control f5, for faen, control f5, inn porten, ildtunger, høyre mustast, venstre, venstre, høyre, midtklikk, jaah, åpne porten for faen inn slipp meg inn, venn eller fiende jeg er venn control f4 nei f5 mustast venstre svett faen ikke nei åpne space space space – og så bare zapp.

Det kommer knapt som noen overraskelse at Jesper Jøtvatn ikke leser aviser, verken på nett eller papir. Det har ikke Jesper Jøtvatn interesse av eller tid til. Akkurat denne natten er dét litt synd. For dersom tjue år gamle Jesper Jøtvatn hadde lest lokalavisen Inndølen, avisen som økte mest på Indre Østland under forrige opplagsperiode, ville Jesper under «Kunngjøringer» ha lest at det lokale kraftlaget skulle utføre ordinært vedlikehold på strømnettet denne natten. Strømmen skulle, med værforbehold, kobles ut ved midnatt og komme trygt tilbake klokken 03. Men Jesper Jøtvatn leser verken aviser eller varsel om lavt batterinivå, og det måtte gå som det gikk. Han var som sagt midt i et angrep mot gruntene mens Children of Bodom hamret ut i headsettet. Plutselig ble det svart, og «Follow the reaper» forsvant med et svakt knepp i øregangene. Jesper Jøtvatn ikke bare har en avatar, men han føler seg som en avatar.

Jesper Jøtvatn ble først fryktelig redd. Men redselen varte bare noen få sekunder og gikk deretter over i et raseri som fylte ham med et skrik, et skrik som fra et barn som har lenge igjen til stemmeskiftet, et skrik som sprekker i begge ender av vokalen. Skriket sank ned i magen og ble et avsindig brøl. Han løftet pc’en og kastet den ut av gutteromsvinduet. Denne natten er vinduet av en eller annen grunn åpent og står fastspent i haspen. Pc’en som flyr ut går med millimeter-tilfeldighet klar av glassruten. Tilbake i mørket sitter Jesper Jøtvatn og snøfter rytmisk av raseri. Det verker i hele kroppen, og høyre hånd rister ukontrollert.

Huset er stille. Natten der ute er skremmende svart og virkelig. Et rådyr har flyktet fra åkeren og ut til skogholtet etter braket mot murkanten. Det siver en ukjent lukt av blomster og våt jord inn vinduet. Jesper skyver den veltede Tab Extra-flasken over mot bordkanten og kikker ned. Han må ut og rydde opp, rett og slett kaste den nye maskinen i søpla. Vi må ikke glemme at dette skjer på den kanten av landet der gjenvinning av elektriske komponenter blir regnet som noe stort tøys; søppel er søppel. Derfor: Jesper Jøtvatn står to minutter etterpå i hagen med sin istykkerslåtte datamaskin under armen, åpner søppeldunken og kaster tjuefem tusen kroner resolutt ned blant råtnende potetskrell og aviser han ikke har lest. Vi forlater presens og går over i preteritum: Det voldsomme braket som deretter fylte natten fikk de halvt sovende kornkråkene til å ta til vingene med høye skrik.

Det var vanskelig for politiet å finne vitner til det som videre skjedde, men det ble antatt at strømbruddet hadde ført til at svingen ble liggende i totalt mørke. Til tross for at ulykken hadde skjedd i svingen rett ved familien Jøtvatns hus, hadde ingen i huset hørt noe. Naboen på Tversovergården tre hundre meter unna, en av bygdens storbønder,  hadde interessante – men ikke spesielt troverdige – opplysninger å komme med. Han påstod at han hadde sett Jesper Jøtvatn stå ved bilvraket som hadde krøllet seg rundt lyktestolpen. Han påstod til og med at Jesper Jøtvatn hadde stått rolig og sett på den avrevne kroppen til en av bilpassasjerene, snudd seg, slukket utelampen over inngangsdøren og deretter ruslet rolig inn i det sovende huset.

Kraftlaget koblet inn strømmen nøyaktig klokken 03.

13 tanker om “For real

  1. Er det en novelle? Det er visst for lenge sida jeg hadde norsk på skolen, da jeg av og til fant ei novelle, et dikt i norskboka som tok meg med, ga meg ei livsopplevelse, ga meg noe å smile av de neste dagene.

    Og dette gjør det samme. Takk!

  2. Selv om jeg heldigvis aldri har blitt så desperat at jeg har kastet PCen ut av vinduet kjenner jeg meg _veldig_ godt igjen i den intense innlevelsen i en spillopplevelse du klarer å få frem her på en helt fantastisk måte! Det er en nytelse å lese historiene dine, tusen takk!

  3. Marit: Det er en novelle, men den er basert på møter med en faktisk, levende person. Takk selv!
    ~SerendipityCat~: Ja, jeg tror det må være slik det føles. Jeg har sett det på meget nært hold. Takk, gode ~SerendipityCat~!

  4. Noen poenger du kan ta med deg for å videreutvikle novellen:

    1. Finnes ingen mmorpg spill hvor druider bruker flammekastere.
    l2p ?

    2. Ingen binder knapper til ctrl+f*
    ctrl+f4 lukker applikasjonen du har oppe, osv. Remapping av os funksjoner er for komplisert for «vanlige» og derfor unngåes disse knappene ganske enkelt. Og ingen spiller på mac/linux da disse osene ikke støtter directx og dermed har dårligere ytelse.

    3. Ingen kaster en ny maskin ut av vinduet, selv om den kræsjer. Med mindre den har fått virus og slettet karrakteren din.

    4. Det er særdeles få mmorpg spill hvor død i spillet = permanent død.
    Unntakene er hardcore diabloIII og hardcore diabloII og for det første spiller nesten ingen slike spill, for det andre

    5. Man leser det man interesserer seg for, å ikke lese det du kaller nyheter betyr ikke at man er usosial eller ikke bryr seg om omverdenen.
    Jeg kan ramse opp alle de viktige nyhetene denne uka for meg, det betyr ikke at det er de samme som norske journalister ramser opp.

    Spillere er faktisk ofte mye mer sosial enn facebookere og bloggere.
    Selv kjører jeg realtime chat med 5-6000 personer for dag, pluss at jeg prater via webcam og voip (ventrillo) med hele klanen i timesvis hver dag.

    Spillere er også ofte mer empatiske og hensynsfulle enn journalister.

    Kanskje du burde prøve en mmorpg og se at det ikke er slik du forestiller deg ? kan sende deg en 10 dagers prøveversion.

    gg

    Krunk – som er 4 achivements fra å ha gjort ALT i wow.
    http://armory.wow-europe.com/character-achievements.xml?r=Talnivarr&cn=Krunk&gn=Cr%C3%A1b+People

  5. Hei, Krunk. Jeg er sikker på at det snart kommer spill der druider bruker flammekastere. Vi er uenige om mye, men én ting holder jeg med deg i: Tiden er forbi da journalister definerte hva som er viktig for deg.

  6. Nope, kommer ikke druider med flammekastere.
    Om du mener druids bruker flammekastere så vet du ganske enkelt ikke hva en druid er (eller så vet du ikke hva en flammekaster er)
    Leselekse 1 mmorpg classes:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Character_classes#Variations_on_the_classes_concept
    Leselekse 2 mmorpg druids:
    http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Special%3ASearch&redirs=0&search=mmorpg+druid&fulltext=Search&ns0=1

    Du kan enten sjekke, eller så kan du stole på meg når jeg forteller at druider har et bånd med naturen i mmorpg, og de får kraften sin fra naturen (ofte er de formskiftere i tillegg)

    skrev litt for fort tidligere: punkt 4. for det andre er det ingen flammekastere der. Ei heller porter som åpnes/lukkes. (det er derimot portaler)

    Fort gjort for deg å endre teksten til noen grunter med flammekastere eller ca hva som helst annet.

    Journalister har aldri bestemt hva som er viktige nyheter for meg. Forstår at det var anderledes for 40 år siden, men heldigvis utvikler verden seg videre. Småhøvdingene som satte dagsorden før hater selvfølgelig internets anmarsj. Men jeg mener at vi er i gang med en viktig prosess hvor dårlige journalister elimineres, mens de flinke får nok treff til å overleve.

    Jeg finner nyhetene selv, enten via wordofmouth eller sosiale tjenester som twitter.
    Og jeg er ikke noe unikum, slike som meg blir det bare flere av for hver dag som går. Hvem er vel ikke lei av meningsløse sport/sex «nyheter» med fantastiske overskifter kun for å skaffe klikk, eller hjernedød «kjendis»-sladder. (definisjonen på en a-kjendis er forresten at over 100 millioner mennesker vet hvem du er, ikke 100 tusen som norske journalister tror)

    Jeg skriver aldri norsk, og leser heller nesten aldri norsk.
    (Hadde nok ikke gått inn på siden din om ikke den hadde blitt retweetet av en som vanligvis retweeter bra ting.)

    De 5 viktigste nyhetene de siste 7 dagene (for meg):
    1. Sabam vs Tiscali søksmålet som vil få ringvirkninger for hele eu og norge via eøs.
    2. Oppdateringene om advokatbyrået simonsen vs lyse (max manus-saken)
    (at resultatet i en norsk rettsak blir hemmeligholdt pga «fare for bevisforspillelse» rettsaken har gått i over 2 år og synderen har forlengst kvittet seg med maskinen som ble brukt, alikevell skriver ikke nrk eller norsk presse et pipp om saken, kun uavhengig presse som nevner noe)
    3. Sverige dømt for å bremse datalagringsdirektivet til eu, må betale enorme summer i bøter.
    4. google street view lansert i norge
    5. saints vant superbowl.

    Sammenlign med vg/nrk/dagbladet/lokalaviser og du finner oppslag av 2 av 5 saker.
    Vits å lese eller se nyheter om ting du ikke interesserer deg for? nei.

  7. Ja, jeg har levd såpass lenge i journalistikken at jeg uten videre gir deg rett i påstanden din om at «småhøvdingene» blant oss ikke var spesielt fornøyd med utviklingen da internett kom. Jeg skal være veldig tydelig med deg: Du har rett i at journalistikken tidvis er på avdrift nå for tiden.

    Jeg forandrer «druider» til «grunter» etter dine råd.

    Nå har du fått mine innrømmelser om journalistikken: Ja, tidvis en råtten bransje. Da kan du gjøre meg en gjentjeneste ved å fortelle hva det er som er så bra ved å understøtte en kynisk spillindustri ved å spille wow.

  8. Takk, Jakob, begynner nesten se hvorfor denne ble retweetet.

    Men takk, både for at du svarer, og for at du faktisk forandret teksten litt.

    Journalistikken er ikke mer en råtten bransje enn mange andre bransjer, desverre blir korrupsjon og manipulering mer og mer vanlig.
    Og «nettavisene» bryr seg kun om treff. (sport spill og sex)
    Tabloide kortere nyheter enn noensinne, gjerne med et bilde av ei dame med kløft på forsiden, som trekker treff.
    Og så har du dommedagsprofetier, som også selger som varme hvetebrød. atomkrig, meteoritter, hiv, svineinfluensa, global oppvarming, fugleinfluensa, osv osv.
    Er det rart mennesker blir mer og mer apatiske?

    Ang. spillbransjen.
    Hvem sier jeg støtter dem ?
    Kanskje jeg installerte keylogger på maskinen til noen som spiller, og hijacket spillkontoen dems ? (utrolig hva folk klikker på av urls;)
    Kanskje jeg er ansatt av blizzard og er nødt til å spille på jobb.
    (men ja da ville jeg nok støttet dem)
    Kanskje jeg bruker falsk informasjon og falske betalingsmetoder, via proxys i utlandet så jeg ikke kan spores?
    I tillegg til å bruke naboens «sikrede» trådløsnett selvfølgelig.
    Kanskje jeg lever av å selge ferdig oppspilte figurer og gull til rikinger som er vant til at penger gir makt?

    Fullt av alternativer, men bare et er riktig 😉
    Og jeg har forsåvidt solgt figuren jeg linket til for 25 000 kr.
    «Ærlig» og redelig.
    Synd å støtte blizzard, som tilogmed insisterer på å gjennomsøke harddisken og prosessene på maskinene til spillerne.
    ( de som jukser kjører virituelle maskiner uansett, så gl med å ta meg )
    Men noe må man gjøre for å tjene penger til mat, right?
    En endgame lvl 80 char med 600+- be.imba score, får du 500-1000 for.
    Tar 6-7 dager å fikse.
    Har du et parr realm first achivments får du 6000-10 000.
    Har du noen world first, får du 15-30 000.
    Alt etter hvordan achivements det er snakk om..

    Finnes masse gratis alternativ i mmorpg-sjangeren, som ikke er like kyniske. Beste blant dem er vel LoL ( http://www.lol-europe.com/ )
    Sier ikke like kyniske, fordi kynisme finner man overalt.

    Og at man spiller, betyr ikke at man er et dårlig menneske.
    Visste du at blant personer mellom 15-29, så er det i dag flere som spiller daglig,enn det er som ser dagsrevyen/tv nyheter daglig ?
    Er alle ungdommer dårlige mennesker?

    Spill som medium, er framtiden.
    Hva er mest givende ?
    Lese en bok om første verdenskrig, eller oppleve første verdenskrig med kulene susende rundt ørene?

    Mangler alle disse ungdommene som spiller i stedenfor å se på norge rundt og dagsrevyen evnen til å vise empati og sympati ?
    Spørr du en journalist, så er dette en selvfølgelighet.
    Det skyldes på spilling uansett.
    ( en av mange ref: http://www.nrk.no/magasin/spiller/1.6521594 )
    Før skyldte man på filmene, før det igjen skyldte man på musikken.

    For ikke lenge siden, drepte en ung mann, ei jente.
    Den unge mannen spillte veldig mye, og førsteoppslaget overalt var at spillingen av wow var grunnen til at han gikk amok.

    Senere viste det seg, at han hadde psykiske problemer, han hadde blitt mobbet over en lang lang periode.
    Han hadde det rett og slett ikke godt, og fungerte ikke sosialt.
    Han hadde bedt om hjelp, men fikk ingen hjelp.
    Jenta han drepte, hadde han vært forelsket i, og hun hadde deltatt i mye av mobbingen.
    Jeg unnskylder han ikke for hva han gjorde, men prøver å fortelle at spillingen ikke gjorde han til en morder. Samfunnet må ta mye av skylden.
    I spillet gjorde han det faktisk ganske bra, han hadde venner, ble ikke mobbet og ble godt likt. Der ble han ikke dømt fordi han så anderledes ut.
    Og en hel gjeng var avhengig av at han var med å spille for at de skulle komme seg videre.
    Er det da rart at han flyktet til spillet og tilbringte mye tid der?

    Spilling er en virkelighetsflukt, akkurat som bøker, film og rusmidler.
    Overdreven bruk av slikt, er et tegn på at man kanskje ikke har det så bra ute i den «virkelige» verden.
    Og kanskje det har gått så langt at man ikke har det bra med seg selv.

    Men før eller senere, må journalister, og resten av samfunnet innse at det ikke kan skyldes på spillene, filmene, musikken eller foreldrene.
    Samfunnet men innse at det er hele samfunnet rundt som har feilet, når noen går amokk.
    Og med amokk mener jeg ikke bare de som blir mordere, men også de som kaster bort alt for spillene/filmene/bøkene/rusmidlene.

  9. Takk for et fyldig og godt svar, Krunk. Det gjør inntrykk på meg. Nei, alle som spiller er ikke dårlige mennesker. I utgangspunktet er vel ingen dårlige mennesker. Og jeg ser svært godt poenget ditt i hvordan noen blir slik de blir. Ja, vi står overfor en stadig mer uoversiktlig verden. Og de aller første forsøkene på å se på svineinfluensa-hypen og hvem som egentlig stod bak den gjøres nå – noe jeg synes er positivt for journalistikken. Den massive dekningen var ikke egnet til annet enn å forvirre – fra aller første stund. Jeg skulle likt å vite hvor mange som lå syke hjemme i vinter, bare av frykt for at man hadde influensa.

    Et annet eksempel på kollektiv toskeskap er da CERN-laboratoriet skulle utføre partikkel-eksperimenter – du husker sikkert saken. En eller annen forrykt matematiker fikk spalteplass til å fortelle at sjansen var stor for at hele verden kom til å bli slukt i et stort, menneskeskapt svart hull. På et gitt klokkeslett kom verden til å gå under – javisst, spist av seg selv. Det ble laget rikt illustrerte oppslag med animasjoner og dertil hørende dommedagsmusikk til. I god tid før verdens varslede undergang tok ei nitten år gammel jente livet av seg. Syk fra før? Javisst. Men i tillegg overdosert på medienes nedtelling til armageddon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *