De sju dødssyndene, andre del av sju selvstendige fabelfortellinger.
Saksbehandleren på sosialkontoret setter blyanten mot arket.
– Det var en Alfa Romeo, husker jeg rett?
Sosialklient Vidar E. vrir seg i stolen.
– Ja. Nittifiremodell.
– Og du fikk hvor mye for den, sa du?
– Sekstiåtte tusen.
Saksbehandleren noterer. Det er plastblomster i vinduskarmen, standardinnkjøp til alle kommunale kontorer, rød pellargonia.
– Du har tapt firehundreogførtitre tusen på den bilen, Vidar. Det er mye penger, det.
– Ja. Men den har jo egentlig holdt seg ganske bra.
– Nei, den har ikke det, Vidar. Den har ikke det. Og selv er du sekstimodell. Femti år gammel, Vidar. Og du vant i lotto i 1990, husker jeg rett?
– Ja.
– Hvor mye var det, Vidar?
– Tre millioner.
– Nettopp. Tre millioner. Det var mye penger det, Vidar. Den gangen. En halv million brukte du på å kjøpe en Alfa Romeo 164 med V6-motor. Og automatgir.
– Automatgir, ja.
– Javisst. Automatgir var det, Vidar. Du sa opp jobben din som typograf. Og du har ikke arbeidet siden.
– Ikke siden det, nei.
– Og du har levd på lottogevinsten og avkastning av noen fond. Som du investerte i.
– Investerte litt i, ja.
– Men nå er du blakk. Når ble du egentlig blakk, Vidar?
– To år siden.
– Stemmer. Stemmer. Stemmer. Du har mistet mange pensjonspoenger på den tiden som har gått, Vidar. Hele nittitallet. Hele totusentallet. Og du er femti. Sytten år igjen, så er du minstepensjonist, Vidar.
– Sytten år igjen, ja.
Saksbehandleren spisser blyanten.
– Men da sier vi det. Sekstiåtte tusen fikk du for bilen. Det burde du klare deg med til – hvilken dato har vi nå – skal vi si desember? Jeg setter opp en ny time da. Det betyr altså at jeg avslår å gi deg sosialstøtte nå.
– Avslår, ja.
– Vi sees, Vidar. Husk å fortsette å søke jobber, Vidar. Jeg vet at det er en ledig deltidsstilling på Narvesen. Bare som et tips, Vidar.
– Deltidsstilling, ja. Et tips, ja.
He he, føler meg slett ikke truffet, selv om jeg vel burde.
Livet er litt som curling. Tar du ubetenksomme valg havner du fort utenfor boet. Med klovnebukser på…
Det var visst noe med å skyve den første sten…