Hovmod

De sju dødssyndene, andre del av sju selvstendige fabelfortellinger.

Saksbehandleren på sosialkontoret setter blyanten mot arket.
– Det var en Alfa Romeo, husker jeg rett?
Sosialklient Vidar E. vrir seg i stolen.
– Ja. Nittifiremodell.
– Og du fikk hvor mye for den, sa du?
– Sekstiåtte tusen.
Saksbehandleren noterer. Det er plastblomster i vinduskarmen, standardinnkjøp til alle kommunale kontorer, rød pellargonia.
– Du har tapt firehundreogførtitre tusen på den bilen, Vidar. Det er mye penger, det.
– Ja. Men den har jo egentlig holdt seg ganske bra.
– Nei, den har ikke det, Vidar. Den har ikke det. Og selv er du sekstimodell. Femti år gammel, Vidar. Og du vant i lotto i 1990, husker jeg rett?
– Ja.
– Hvor mye var det, Vidar?
– Tre millioner.
– Nettopp. Tre millioner. Det var mye penger det, Vidar. Den gangen. En halv million brukte du på å kjøpe en Alfa Romeo 164 med V6-motor. Og automatgir.
– Automatgir, ja.
– Javisst. Automatgir var det, Vidar. Du sa opp jobben din som typograf. Og du har ikke arbeidet siden.
– Ikke siden det, nei.
– Og du har levd på lottogevinsten og avkastning av noen fond. Som du investerte i.
– Investerte litt i, ja.
– Men nå er du blakk. Når ble du egentlig blakk, Vidar?
– To år siden.
– Stemmer. Stemmer. Stemmer. Du har mistet mange pensjonspoenger på den tiden som har gått, Vidar. Hele nittitallet. Hele totusentallet. Og du er femti. Sytten år igjen, så er du minstepensjonist, Vidar.
– Sytten år igjen, ja.
Saksbehandleren spisser blyanten.
– Men da sier vi det. Sekstiåtte tusen fikk du for bilen. Det burde du klare deg med til – hvilken dato har vi nå – skal vi si desember? Jeg setter opp en ny time da. Det betyr altså at jeg avslår å gi deg sosialstøtte nå.
– Avslår, ja.
– Vi sees, Vidar. Husk å fortsette å søke jobber, Vidar. Jeg vet at det er en ledig deltidsstilling på Narvesen. Bare som et tips, Vidar.
– Deltidsstilling, ja. Et tips, ja.

2 tanker om “Hovmod

Legg igjen en kommentar til Jakob Arvola Avbryt svar