De sju dyder, første del av sju selvstendige fabelfortellinger.

To år senere.
Det ligger et stetoskop sammenrullet på skrivebordet. Kvinnen er nesten blåaktig blek i ansiktet, legen har reist seg og står med ryggen til henne. Det er snøbyger fra vest.
– Hvordan vet du dette, Ove?
– Fordi jeg har snoket i journalen hans. Men han vet det ikke selv enda. Systemet har ikke rukket å sende ut beskjed. Men jeg tenkte at du kunne ha nytte av å vite det.
– Ove. Du og jeg… vi… Det gikk jo ikke lenger.
– Nei, det gikk ikke lenger.
– Jeg har så lyst til å si deg at…
– Jeg vil ikke snakke om det.
Han snur seg fra snøbygene, setter seg ved pulten og noterer på en blokk.
– Når hadde dere sex sist?
– Det er en stund siden. Ove, jeg…
– Hvor lenge?
– Fire måneder.
– Da er du frisk. Han var her selv og tok testen etter en tjenestereise til Chile for tre måneder siden.
– Herregud. Herregud.
– Jeg vil bare for sikkerhets skyld be deg teste deg. Som jeg sa er det fullt mulig å leve i et forhold der partneren har hiv.
– Når får han selv vite det?
Legen kikker på skjermen og henter opp en kalender.
– Onsdag neste uke.
– Ove. Jeg elsket deg alltid.
– Disse brosjyrene gir deg et innblikk i de ulike stadiene i sykdommen.
– Ove.
– Jeg setter opp time på laboratoriet for deg i morgen.

Kontrapunkt: Dødssynden grådighet.