Barmhjertighet

De sju dyder, første del av sju selvstendige fabelfortellinger.

To år senere.
Det ligger et stetoskop sammenrullet på skrivebordet. Kvinnen er nesten blåaktig blek i ansiktet, legen har reist seg og står med ryggen til henne. Det er snøbyger fra vest.
– Hvordan vet du dette, Ove?
– Fordi jeg har snoket i journalen hans. Men han vet det ikke selv enda. Systemet har ikke rukket å sende ut beskjed. Men jeg tenkte at du kunne ha nytte av å vite det.
– Ove. Du og jeg… vi… Det gikk jo ikke lenger.
– Nei, det gikk ikke lenger.
– Jeg har så lyst til å si deg at…
– Jeg vil ikke snakke om det.
Han snur seg fra snøbygene, setter seg ved pulten og noterer på en blokk.
– Når hadde dere sex sist?
– Det er en stund siden. Ove, jeg…
– Hvor lenge?
– Fire måneder.
– Da er du frisk. Han var her selv og tok testen etter en tjenestereise til Chile for tre måneder siden.
– Herregud. Herregud.
– Jeg vil bare for sikkerhets skyld be deg teste deg. Som jeg sa er det fullt mulig å leve i et forhold der partneren har hiv.
– Når får han selv vite det?
Legen kikker på skjermen og henter opp en kalender.
– Onsdag neste uke.
– Ove. Jeg elsket deg alltid.
– Disse brosjyrene gir deg et innblikk i de ulike stadiene i sykdommen.
– Ove.
– Jeg setter opp time på laboratoriet for deg i morgen.

Kontrapunkt: Dødssynden grådighet.

3 tanker om “Barmhjertighet

  1. Disse fablene liker jeg veldig godt! Gleder meg til å lese videre. Og så har jeg en utfordring til deg, noe som verken er en dyd eller en synd, men som vi hører mer og mer om. ÆRE.
    Tusen takk.

  2. Kirsten: Jeg forsøker gjerne! Takk selv!
    Johanne: Hvis jeg får roen utover våren og sommeren, kommer det nok en slags disposisjon på plass. Så får jeg ta det derfra. Takk skal du ha!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *