– Herre min hatt, så fort uken har gått! pleier vi å si.
– Ja, det føles ikke lenge siden det var mandag! svarer vi. Strengt tatt har jo uken ikke krympet. Men det pussige er altså at ofte har vi lik oppfatning av at det er nettopp det den har gjort.
Det finnes så langt ingen vitenskapelige holdepunkter for at tiden rent faktisk går saktere og fortere enn seg selv til tider. Men enkelte frittenkende kvantefysikere har begynt å former surrealistiske tanker: Hva om tiden beveger seg på ulike plan, på ulike nivåer og med ulik hastighet? Finnes det lag på lag av tid? Kan det være forklaringen på at vi fornemmer tiden som omskiftelig? Og her trenger jeg lesernes hjelp. Når opplever du at tiden går sakte, og hvorfor? Og når skulle du ønske at den kunne stanse?
Norge har i sytti år hatt noe veldig få land fortsatt har: et tidssignal. Tidssignalet sendes nå for tiden på NRK P1 nøyaktig klokken 12.59.50 mandag til fredag. Først fem korte bipp. Så et opphold på fem sekunder. Og nøyaktig klokken 13.00 kommer siste bipp. Tidssignalet var ment som et felles norsk referansepunkt for tiden. Var klokken 12, så var den 12 over hele kongeriket. Tiden gikk nøyaktig like fort på Lindesnes som i Gjesvær. Vi var kanskje ulike ellers fra landsende til landsende, men klokkene skulle i det minste gå rett. Men også der er tiden blitt knapp: I gamle dager var tidssignalet tretti sekunder. Selv tidssignalet er altså innhentet av tiden og jaget etter effektivitet. Så derfor tar vi oss tid til å mimre. I lydklippet under får du høre hallomann-legenden Leif Dubards avsindig vakre radiostemme fortelle at klokken er 12 på julaften 1984.
Fotnote: Den som hører lydklippet med headset, kan høre setningene som sies etter tidssignalet på forhånd i bakgrunnen. Årsaken er at klippet er lagret på et gammelt spolebånd. Når et spolebånd blir liggende ubrukt i mange år, smitter mikroskopiske jernspon, altså lydene, fra tapen over i hverandre. Derfor pleide teknikerne i gamle NRK med jevne mellomrom å lufte båndene ved å spole dem fram og tilbake. Det var tider, det.
[pro-player width=’700′ height=’350′ type=’sound’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/03/tidssignalet.mp3[/pro-player]
Fantastisk… Og så den lille, dramatiske pausen før det siste pippet…
Jeg husker også de lange og omstendelige værvarslene for fiskebankene. Jeg brydde meg fint lite om været på Doggerbanken,Store og Lille Fiskebank, men var dypt fascinert av navnene:-)
Ja, og den lille pausen varte ikke mer enn fem sekunder. Apropos det du sier om Doggerbanken, Fiskerbanken: Selv meteorologene har effektivisert seg. Nå varsler de været for «Dogger» og «Sklinna». Et helt halvsekund spart per bank.
Tilbaketråkk: Tid til det meste — Det skulle tatt seg ut
…hm. Effektiviserer de bare for å effektivisere, eller for å få plass til flere fiskebanker? Synes også det var fint å høre en av de gode, litt patosfylte gamle radiostemmene. Som signaliserte at det budskapet de framførte virkelig betydde noe.
Husker disse stemmene også når de sendte ut dødsbudskap sommerferiene, pr. etterlysninger etter folk på bilferie. Detter var jo lenge før mobiltelefonen..
Javisst. Jeg husker dem. «Dette er en melding til Jens Jensen, på bilferie i Lofoten. Hans far er død. Vi gjentar: dette er en melding til Jens Jensen, på bilferie i Lofoten. Hans far er død.» Ble gjerne sendt på riksnettet rett før tidssignalet klokken 12, om jeg husker syttitallet rett.
Det er interessant å ta kvantefysikerene på alvor. Tenk om det skyldes fysiske naturlover at vi oppfatter tiden ulikt, og ikke psykiske prosesser i hjernen. Kjenner at jeg er litt for fanget i gamment naturfagpensum til å virkelig tro at det finnes flere dimensjoner. Men hva vet jeg egentlig om det?
Det jeg vet er at tid også er et kulturelt fenomen. Tenk kontrasten til vår tids effektiviserings- og knapphetssyn på tid, der alt er lineært og tiden går: Andre kulturers sirkulære tidsoppfatning, der tiden like mye kommer – igjen og igjen. Lurer på om de likevel opplever det samme som oss om at tiden kan gå fort og sakte etter forholdene?
I dagens digitale verden kan man fortsatt finne korrekt tid på http://www.justervesenet.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=949&Category.ID=827
Dog, helt nøyaktig er det vel ikke: Mellom Justervesenet og din datamaskin er det en tidsforsinkelse som normalt er mellom 0,1 og 1 sekund.
1 januar 2009 hadde vi det som kalles skuddsekund, det vil si at året var ett sekund lenger enn normalt, dette for å kompensere for at jorda roterer med en litt varierende hastighet…
Tiden går sakte når man venter på noe. Og spesielt om man sitter og stirrer på klokka. Jo mer du er klar over den, jo «saktere» virker den å gå.
Om jeg kunne ønsket at tiden stanset, hade jeg nok latt det være. For om jeg klarte det, hvordan skulle jeg få startet den igjen…
Tror det er Arne Nordheim som lagde lyden i tidssignalet i sin tid. Var på biblioteket og lånte «The Arne Nordheim Tapes» her om dagen. Masse sære lydkollager fra NRK med denne typen lyder på.
PS. Tid kan også oppfattes som en pendel.
Og nå har tiden løpt fra oss:
http://www.nrk.no/informasjon/nyheter_om_nrk/1.7090244
Tilbaketråkk: Tidssignalet i radio forsvinner | Frank Eivinds verden
Å kunne få mimre er utrolig viktig! NRK radio forsvant fra mitt liv da jeg flyttet til England i 1966. Det betyr ikke at alt forsvant, men minner ble dannet. Disse ble sterkere med tiden, hvorvidt den løp fra meg, eller ventet på meg. Jeg har kunnet ta turer tilbake til fedrelandet med jevne mellomrom, just for å finne det som en gang var. Litt om senn forsvant alt i ‘fremgangens’ navn, minner dannes og gir glede. Muligens kan tiden måles i hvor fort realiteter blir minner? Det er jo da en funksjon av den individuelles oppfattelse og kunne dermed passe med kvanteterorien?