Innsatsvilje

De sju dydene, sjette del av sju selvstendige fabelfortellinger.

Atten år senere.
– Hei, har jeg kommet til familien Johnsen?
– Det har du.
– Jeg vil gjerne snakke med Grethe Johnsen.
– Det er meg.
– Dette er løytnant Bernhardsen fra Frelsesarmeens ettersøkelseskontor. Jeg vet ikke om du skjønner hva dette gjelder?
– Ja. Det gjelder Eirik Johannessen?
– Det stemmer. Vi har lokalisert ham.
– Åh gud.
– Ja. Velsignet være Herren. Amen.
– Amen. Hva sier han?
– Eirik sier at han vil være i fred.
– Hvor er han?
– Det kan jeg dessverre ikke si. Jeg er lei meg. Men jeg kan ikke si det. Det tilligger de rettigheter en forsvunnet har.
– Hva sier han?
– At han ber om tilgivelse.
– Vi har de siste ti årene forsøkt å få tak i ham for å si at han er tilgitt.
– Jeg vet. Beskjeden er overbragt.
– Hvordan reagerte han?
– Det overstiger mine fullmakter å fortelle.
– Har han det bra?
– Nei.
– Hva mer kan vi gjøre?
– Ingenting. Jeg vil si at… vel. Jeg skulle sagt så mye. Jeg tror dere har gjort nok.
– Kan dere hilse ham?
– Vi skal… jeg skal se hva jeg kan gjøre.
– Hils ham.
– Jeg skal se hva jeg kan gjøre uten at det går ut over mine fullmakter. Farvel.

Kontrapunkt: Dødssynden latskap.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *