Lyden av et slags Norge

Finnes det i 2010 noe som helst vi kan enes om her til lands? Har vi noen felles referansepunkter igjen? Lydklippet under er på to minutter og seksten sekunder, det består av tre musikalske sanseinntrykk. Jeg vil gjerne ha dine sanseinntrykk når du hører dem, uavhengig av alder, generasjonstilknytning og bakgrunn. Hva gjør det med deg å høre dette? Hva hører du? Hva lukter du?

[pro-player width=’600′ height=’350′ type=’sound’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/03/nostalgi.mp3[/pro-player]

Og svaret på nummer tre, lørdag kveld etter stort press på Twitter, skuespillerne Gisle Straume, Lars Nordrum og Johannes Eckhoff fra 1960:
[pro-player width=’600′ height=’350′ type=’sound’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/03/stompa.mp3[/pro-player]

15 tanker om “Lyden av et slags Norge

  1. 1. Rett tilbake til fuktig sengetøy, saltvannshår, gamle Donald-blader, søtt, vondt svenskebrød, badetemperaturer alle andre steder enn der vi var. På den årlige 3-ukers båtturen i snekke hver sommer i oppveksten. Lykkens barndom. Og én av to ganger årlig hele familien hørte på radioen sammen.
    2. Den andre gangen i året vi hørte på radioen sammen: Påskefjellet. Forhatte skiturer og drømmen om å måtte grave seg ned i snøhule for så å bli funnet av en st.bernardshund med kakao i tønne rundt halsen (tror den forestillingen kom fra en barnebok, Barry). Jeg ville gjerne ha en sånn hund. Og slippe å gå på ski. Og sitte hjemme og høre på radio og lese gamle blader og spise maskinpan med sjokoladetrekk. Men vi hørte fjellvettregler og gikk på ski i stedet. Og måtte aldri grave oss ned.
    3) Uklart. Noe med Chaplin. Men mer tanker enn levende tidsreisende minner.
    Takk for turen!

  2. Ja, Gunhild. De to første har vi åpenbart samme referanser til. Nummer 1 er alle bad i saltvann, selv om jeg ikke var der geografisk akkurat da. Musikken er for meg myggspiral og brødskiver med egg og kaviar. Nummer to er en avsindig klassetur i 1982. Morten, husker du den? Vi smurte oss vekk på tur opp til Sylane, men stod som guder på tur ned. Jeg tror det var da jeg klinte første gang, men det er hemmelig, Morten. Nummer tre er antakelig litt mer generasjonsbetinget. Stikkord: lukten av kanel.

  3. 1 Sommer på øy ut i havgapet. Ser for meg far på den gamle, morkne trappen med en blå og hvit kaffekopp balansert på kneet.
    2 Påskeferie hjemme i byen. Ingen lukt eller smak.
    3 Stompa og Bodø, lektor Tørrdal. Sitter på huk foran det gamle radiokabinettet. Jeg kjenner lukten av støv på varme lyspærer eller rør og tar på den glatte overflaten av treverket rundt radioen. Husker at treverket var gyllenbrunt og at det skinte av det.

  4. 1. Det lukter ikke saltvann. Men det lukter friskt gress som er i ferd med å tørke etter nattens duggdråper. Barndom, såklart. Solen som begynner å klatre seg oppover på himmelen. Sommerfrokost med familien, på en hytte der det bare finnes ro og stillhet. Og tanken om at denne dagen også blir lang og vakker, og vi kan bruke den til akkurat det vi vil.

    2. Jeg får egentlig en sånn film-følelse. Det å sitte avslappet og la hodet fylles med spørsmål og nysgjerrighet i iveren etter å løse en eller annen krim på TV. Og det må popcorn til, så det er vel det det lukter.

    3. Svart/hvitt film ja. Men også minner om en kamerat som spilte i samme stilen. Dårlig piano, rotete rom, men blide mennekser. Følelsen av gode minner og savn. Lyden gir følelsen av fortid.

  5. 1: Sommer, maling (gul oker, låverød) som tørker, slått gress og tang, pappa stinker solkrem og er rød i fjeset. Egg og salami til frokost under eika, farfars trillebår. Ti år gammel bil tilhørende barnefamilie-lukt.

    2: Svarthvitt tv, men vi følger ikke med. Det lukter scrabble. Scrabblelukt er sikkkert bare en kombinasjon av grape soda, trebrikker og papp fra femtitallet, men det er noe særegent ved den. Også lukter det stearin og pelskragen på mammas anorak som tørker over ovnen. Litt brent, og våte ullsokker, og den ekle følelsen av at mørket på fjellet veier mer enn mørket i byen. Ingen skam å snu?

    3: Stompa er jeg egentlig for ung til, men jeg ser for meg dashboardet på den gamle astraen. Husker at jeg spurte pappa om en lektor var en rektor med talefeil.

  6. 1. Resultatet av at kringkastingsmonopolet ble opphevd er at vi har fått 9-timen i alle kanaler, til alle døgnets tider.
    2. Alltid likt låten og likte dårlig at jeg aldri fikk høre hele. «Daydream» heter den. Mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Fjellvettreglene
    3. Har lest alle Stompabøkene som finnes. Merkelig hvor godt engelsk kostskolehumor traff oss nordmenn. Er nok den siste som er mest erke-norsk, likevel.

  7. Smilte meg varm gjennom disse lydene!

    1. Sol, respateksbordplate og en utrolig fettete kortstokk som ble brukt til kabal, om igjen og om igjen, for hvis den gikk opp, så var han forelska i meg…
    2. Ja, evige skispor og glitrende snø og kakao og appelsin og lage hoppkonkurranse og pappa hopper alltid lengst. (Mine skiturer ble aldri helt sånn, men det gjør ikke noe, det er det jeg ser for meg likevel.)
    3. (Grynet Molvig. Jeg var like forelska i henne som Stompa var. Hun var nesten der opp med Frida Frosk i Pelle Parafins Bøljeband.) Men jeg hørte aldri Stompa på radio! Leste alle bøkene da jeg hadde vannkopper som trettenåring. Det er hvitvask på omslagene ennå.

    Jakob, dette var gøy!

  8. Den fyrste lufter nyslått gras og solbrent hud, klamme rygger mot bilsete og har berre gode minne med seg.

    Den andre er sjølvsagt vårløysinga, appelsinar, skismøring og avslapping.

    Den siste har eg dog ikkje noko forhald til. Men så er eg også ein ungfole.

  9. Hver eneste kommentar bringer nye vinkler på fellesminnene. Vi satt altså fra landsende til landsende og opplevde bortimot de samme tingene. Fint, og nesten en tanke skremmende. Et ganske taktfast folk, vi nordmenn…

  10. 1. Jeg våkner og kjenner duften av tobakksrøyk og nytrekt kaffe fra kjøkkenet. Lyden av de voksne som prater og romsterer der ute. Et godt minne, selvom jeg ikke lengter tilbake til den gangen det ble røykt innomhus.

    2. Turene til Hamlagrø for å stå på ski. Den grønne Alfa Romeoen til mamma som brakte oss dit. Kakao. Kvikklunsj i brystlommen på en eller annens blå anorakk.

    3. Aner ikke hvor denne musikken er fra, men jeg tenker sort/hvitt og noe a la Chaplin, uten at det er Chaplin.
    Jeg ser at noen nevner Stompa. Burde jeg egentlig huske Stompa – når jeg er 69-modell?

  11. 1: Tidlig morgen i stua hjemme på Gaukås, med sol inn gjennom sør- og østvinduene. Av en eller annen grunn lukter det stryketøy og nyvannete stueplanter.
    2: Fremdeles i stua på Gaukås, men senere på dagen. Og det lukter fremdeles stryketøy. Tror jeg hørte en del på radio da jeg nettopp hadde lært å stryke, og jeg med glede gikk løs på de uendelige bunkene med skjorter.
    Når jeg leser de andre kommentarene får jeg bekreftet at «alle andre» reiste bort på ferie, bare ikke vi.
    Nummer tre sier meg absolutt ingenting. I betydningen jeg aner ikke hva det er for musikk. Men munter og fin var den jo.

Legg igjen en kommentar