Står vi han virkelig av?

Det er slutten av mars nå. Bildet er tatt for to dager siden. Og det er midt i livet. Jeg synes ikke det er særlig tøft å stå han av mer.

Javisst fikser jeg vinteren – men ikke at den varer så lenge. En meget erfaren kollega nordfra sa det til meg forleden høst: «Dette blir verre og verre for hvert eneste år.»

Jeg er ikke sikker på hvor god ambassadør jeg er for å stå han av. Kanskje har jeg aldri vært det, heller. Det er midt i livet. Det er på tide å innse at jeg ikke synes det er særlig tøft å stå han av. Er det virkelig de tøffeste som blir?

Fotnote: Myndighetene deler ut gratis fiskestenger til finnmarksbarn, var nyheten vi våknet til i dag. Hvorfor ikke gratis bøker? Myten om finnmarkingen lever videre, og går i arv med statlig hjelp. Som vanlig.

14 tanker om “Står vi han virkelig av?

  1. Bodde en en stund i Honningsvåg for et halvt liv siden. Vinteren var bedre enn forventet (som søring hadde jeg fantasert den opp). Men da det snødde på 17. mai, skjønte jeg det: Finnmarksvinteren tar nesten aldri slutt. Jeg holdt ikke ut. Men lengter stadig tilbake, på en virkelighetsfjern måte.

    Og milde gaver til finnmarkingene burde definitivt bestå av saker som styrker innelivet – bøker, musikk, pc’er, perler&gulltråd , kortstokker og den slags.

  2. Gode ord. Og det er noe i det med at det blir verre for hvert år som går. Finnmarkinger kan vel ikke regne med annet enn gratis fiskestenger. Det neste blir vel en lavvu til alle nord for polarsirkelen.

  3. Hadde passa bra med en lydfil her fra en kjent Honningsvågrevysang. Den der med innpakking av leketøyet i «avispapir og skinn».
    Hvorfor: For no va du bra bæsat, Jakob.

    PS. Hadde du stått til midt i livet i sny, så hadde æ kanskje hadd litt sympati.

    PPS. Hørte måsen kauke her om dagen. For no e det vår her i byen…

  4. Usj, det der er kjipt og ikke noe annet enn det. Det er lenge vinter i nord. Og da blir det jammen ikke så særlig lang tid igjen til å ha sommer, vår eller høst. Ikke blir det noe bedre av at de som bor andre steder som er mye på nyhetene har «småsko» på. Eller at det er rosa linskjorter og vide, stroppeløse kjoler i butikkene (skjønt du prøver kanskje hverken eller?).

    Ikke hjelper det å klage for mye heller. Da blir man jo bare mer trist. Så å klare seg helt til 24.mars synes jeg er beundringsverdig. Et ordentlig sukk da er bare bra. Helt på sin plass. I morgen er det bedre. (Ja, ikke været da, men trolig humøret.)

  5. skjønner deg godt, jeg. Men nå skal man huske på at det har vært abnormt med snømengder overalt i Norge. Det har ikke vært så kaldt, så lenge, i Stavanger-området på 60 år. Så i år har hele landet kjent på kulden. Fullt så alene er dere derfor ikke.
    😉

  6. Ja, jeg er bæsat! Jeg finner ingen grunn til å underslå at det vel er slik med finnmarkingene: «Ja, tåle du ikke det her, kan du bare fær sørover igjen!» Hvor mange, Gunhild, har ikke fått høre det opp gjennom årene? «Vi vet hvor vi bor» og alt slikt fjas. Tilgi meg, Dnort, jeg er bæsat nå, og ingenting – i alle fall få ting – er så fint som Sandnesdalen i slutten av august. Men ingenting – eller få ting – er heller så nådeløst som en vinterstorm i begynnelsen av juni, der ungene er grinete fordi de må gå med kjeledress, kan se fram til en isnende kald juli, før de første frostnettene tar tak i sjelen i august igjen. Det er kanskje helt ok med gratis fiskestenger, så det forblir ro i rekkene, og at det blir noen igjen som kan bemanne gasskranene og selge bunkers til oljetankerne…

  7. De tøffeste står han av, uansett. De spør ikke lenger. De spurte aldri.

    Vi andre som spør – er kanskje de som har falt av og ikke orker lenger. Men vi har altså enda pust til å spørre: Står vi han av? Neppe.

  8. Allan: Jeg har ingen steder å ha den. Da må jeg i så fall melde meg inn i Finnmark Hageskuterforening, for dem som har skuteren stående i hagen 11 måneder og 25 dager i året.
    Dnort: Av og til er du så… så… teit 🙂
    Ordfront: Slekt skal følge slekters gang.

Legg igjen en kommentar til Allan Avbryt svar