Adspredelse

Oslo, 1972.

– Vær så god, frue, De hadde bestilt time?
– Frøken.
– Ringen har etterlatt seg et avtrykk, frue, er dette første gang?
– Jeg forstår ikke hva De mener.
– Så dette er altså første gang. Godt. De er ikke spesielt snakkesalig, men det er ålreit for meg, vi skal ikke snakke så meget i kveld. Skal jeg kle av Dem, eller vil De selv?
– De kan.
– Godt. Slik, ja. Vi skal som sagt ikke snakke meget i kveld, vi trenger bare utveksle fornavn, det blir enklere slik. Så. Hva kan jeg kalle Dem? Meg kan De kalle Oskar.
– Cecilie. Eller, nei, vent, ikke Cecilie.
– Ta den tiden De trenger. Oskar er fortsatt Oskar, og Oskar er god. Strekk ut bena. Slik, ja. De er ikke særlig snakkesalig. Var De for eller mot EEC? Hva kan jeg kalle Dem?
– Jeg tenker.
– De tenker over hvem De vil være?
– Over hvem jeg er.
– Og da kan De ikke være Cecilie. Hva med Maria?
– Åh, gud, nei.
– Jeg forstår. Ikke Maria. Noe mer… hva skal vi si… verdinøytralt.
– Jeg vil se Dem naken.
– Det er inkludert i prisen. Så. Slapp av nå. Len Dem tilbake. Vi skal vel finne navn til Dem i løpet av natten.

Epilog
Oskar døde under et annet navn i Stavanger i januar 2009, 73 år gammel. Det er skrevet få bøker om slike som Oskar. Det skrives ikke melodier om ham, og det er knyttet mange myter til slike som ham. En av de mest hardnakkede mytene er at kundene hans alltid var fra de øvre sosiale lag i Oslo vest. Det er ikke sant. Oskar hadde sine kvinner over hele byen, over hele landet, i alle sosiale lag og fra alle typer bakgrunner. Oskar var en bereist mann. De av kundene hans som fortsatt lever, er i dag opp mot nitti år gamle.

1 tanke om “Adspredelse

  1. Har lenge tenkt at de måtte finnes. At markedet rådte, også for noen av dem. Men, bortsett fra den om Don Juan er det vel ikke skrevet så mange bøker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *