10 tanker om “Lissom

  1. Jeg smiler av denne.

    Men går det an å»ha vært del av ironigenerasjonen?» Går det an å SLUTTE med det? Som i «forhenværende barndomshjem» -et barndomshjem er vel et barndomshjem -og er man en del av en generasjon så må man kanskje få hjelp av en tidsmaskin for å slutte å være en del av den generasjonen? Jeg trodde man var en del av sin generasjon for alltid. Har du «meldt deg ut»? Åssn gjør man det? Eia var vi der.

  2. Store deler av En god del av ironigenerasjonen skjønner at det er slitsomt å gå rundt med hermetegn resten av livet. At mennesker aldri vet hvor de har en: Ok, jeg skjønner at det var en protest en gang.

  3. God dag, mann.
    Jeg er klar over at det går an å slutte å være ironisk, men poenget mitt var at man like fullt _er en del av_ ironigenerasjonen. Selv om man slutter å oppføre seg pubertilt så har man likevel vært i puberteten. Et annet eksempel for å (prøve) å få fram poenget mitt er at man ikke har vært en del av etterkrigsgenerasjonen eller dessertgenerasjonen.

    Jeg reagerer at du skriver «har vært» når du skriver om ironigenerasjonen. Jeg mener det er mer riktig å skrive «er». Språklig pirk, kan hende. Og kanskje litt økseskaft.

    Du skriver sabla godt, okke som.

  4. …jeg ser at jeg er den som fortjener stryk. Det skulle stå at jeg mener det er mer riktig å skrive «å være en del av ironigenerasjonen».

    Det er bra jeg ikke lever av å skrive. Hadde blitt smalhans, gitt. Flisespikke på din utmerkede tekst med øyet mitt full av bjelke! Makan til tullejente!

  5. Tilbaketråkk: Ti linker og litt om dagen i dag «

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *