Mannen som smurte seg vekk

Publisert av

Og så var det mannen som hadde lært seg å smøre.
En gang i tiden.
Han kikket ut av vinduet og tenkte at
jasså, i dag er det tid for blå swix.
Og han la tjukt på, gav seg i vei, og møtte sine sedvanlige nedoverbakker.

Men mannen hadde fått smøretips for mange, mange år siden,
og han visste ikke at mye av det forlengst er utdatert kunnskap.
Folk begynte å eksperimentere for lenge siden,
og vet du,
de fant ut at det som står på boksen
bare er veiledende.
Vår mann kunne jo ikke vite at nå for tiden
går det like bra å bruke klister til alt.

Men én ting er likevel som før:
Smørefritt er kjedelig.

7 tanker om “Mannen som smurte seg vekk”

  2. Det var fullt av barnåler i den. Man trenger ikke være Poirot for å skjønne at sistemann på boksen hadde gått ut på klisterføre og deretter støtt på kaldvær og forsøkt å smøre om. Kanskje i Pasvik-skogen et sted.

  3. Og hva er det egentlig du skriver om? 😉
    Å smøre seg bort ved hjelp av gamle tips og «slik har vi alltid gjort det», er min minste sak.
    Takk for koselig hilsen. Påsken ble bål og late dager, sjokolade, lammelår og krim. Tilforlatelig perfekt.

    Eirin

  4. Godt å se det er flere enn meg som strever med smørninga. I år var hvertfall ikke klister svaret, så mye er sikkert. Har akkurat oppsummerte mine smøretips for amatører på siden min. Det kan kanskje være en trøst å se andre som er fullstendig blottet for kunnskap om smørning?

    Takk for påskehilsen, forresten! 🙂

  5. Eirin, jeg tror at jeg skriver om gammel overtro og skjeletter i skap. Det er litt tilforlatelig, ja. Høyest på søketreff-listen min denne påsken har vært ‘utbeining av lammelår’. Hvorfor nå enn jeg skulle vite det. Velkommen tilbake til striskjorta og havrelefsa!
    Gunhild: Jeg skal sjekke. Vel bekomme!

Legg igjen en kommentar