Morgendagen er starten på en slags vår. Det er 1. mai. I dobbel betydning er det en slags ny start: en ny årstid, en ny rettferdighet. Men landet rundt sliter 1. mai-komiteene: En eller annen gang gikk det av moten å gå i tog for rettigheter. Det er i alle fall tjue år siden: Allerede den gangen lagde vi reportasjer der fokuset var «har arbeidernes kampdag utspilt sin rolle?», og svaret var – den gangen som nå – svevende.

I fjor på denne dag skrev Arne Treholt hos meg om hvilken ballast han fikk med seg fra sine foreldre: «De drømte om et Norge med like muligheter for alle uavhengig av fødsel og arv.» Drømmer vi foreldre om det samme i dag? Eller en enhver sin egen lykkes smed – og enhver skal klare seg selv?

Jens Bjørneboe (1920-1976) leser sitt eget dikt «Mea maxima culpa»:

[pro-player width=’700′ height=’394′ type=’sound’ image=’http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/04/jensbjornebo.jpg’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/04/R09_0066.mp3[/pro-player]