Men ble De noensinne populær?

Nå har det seg altså slik at det finnes forskriftsregulerte, reklamefrie dager på tv i Norge, fire i tallet: Første juledag, langfredag, første påskedag og første pinsedag. Syttende mai er altså ikke blant dem. På de fire kommersielt reklamefrie dagene er det en tradisjon at reklameplassen tilfaller idealistiske organisasjoner eller foreninger basert på frivillig arbeid. Og jeg lurer på hvordan man definerer slikt. Jeg lurer også på om det fortsatt tilbys kurs i å bli populær. Eller om disse kursene faktisk virket, her er annonsen som ble trykket i Allers den 7. mai 1958:

Vis denne bloggposten til venner og familie, og spør: Gikk De noensinne dette kurset? Og hvordan vil De vurdere nytten av det? Greide De efterhvert ‘å innlede en samtale’ og ikke minst ‘holde den i gang’? Ble De noensinne den fullendte vertinnen? Hva skjedde efter at De klippet ut denne annonsen, la den i en, efter instruksene, åpen konvolutt for tyve øre og adresserte den til K.A. Skolen, Melzersgt 4, Oslo?

Det finnes ingenting i Oslo som heter Melzersgate i dag, så vi tar forbehold om at annonsen inneholdt trykkfeil. Derimot finnes Meltzersgate 4, og der er det registrert en hel rekke foretak, blant annet Startgass AS, men ingen skole som gjør at man kan bli populær. Det nærmeste man kommer, er et psykologfirma med foretaksnavnet Nye Tanker. Kan dette være rester av K.A. Skolen? Noen som har kommet på bedre tanker?

Oppsummert: Jeg vil bare avslutte denne kvelden-før-dagen-bloggposten snarest med å si at folk hadde så jævlig mye koko for seg før i tiden. Her er lyden av en absurd reklamekampanje på radio fra slutten av trettiårene der de påstår at Globoid og Nyco Fruktsalt er løsningen på det meste. Det kan vi jo tenke på når vi raper oss gjennom nasjonaldagen med nervesmerter:

[pro-player width=’600′ height=’350′ type=’sound’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/05/globoid.mp3[/pro-player]

10 tanker om “Men ble De noensinne populær?

  1. Etter å ha hørt lydinnslaget kjenner jeg at jeg har antydning til både nervesmerter og hodepine. Det skyldes ikke den sterke sol og sjøluft. Men jeg vet i hvert fall hva som hjelper:-)

  2. Jeg tror, Per Ove, at vi må sende Dem til et kurbad 🙂
    Alt godt: I filmen «Dr Kellogs kur» er det en svært malende scene der kvinner med ubestemmelige nervesmerter blir behandlet av en «terapeut» som virkelig visste hva som skulle til. Terapiformen, som ble utøvd med hender og etter det jeg forstår tunge, ble anbefalt fra kvinne til kvinne etterhvert som de betrodde hverandre sine nervesmerter.

  3. Til Direktøren, Globoid.

    I gaar gikk jeg opp paa en fjelltopp uten å ha med meg Deres såkalte vidundermedisin «Globoid», som anbefales til folk som ikke er vandt med fjelluft. Jeg maa sige at jeg klarede meg sært godt paa denne tur paa over to tusend høydemeter. Jeg mener dermed Deres markedsføring av pillene ikke holder maal.

    Vennlig Hilsen, Oslogutt 27 aar.

  4. Til Kaspar fra Oslo

    Vårt lenge mestselgende produkt Globoid har den senere tid tapt store markedsandeler. Vi ønsker derfor å sende deg en europalle med Globoid. Del gjerne med andre vante turfolk.

    Vi beklager at du føler at vår markedsføring ikke holder mål. Vi bestreber oss på å utvikle produkter som lever opp til vårt gode omdømme. Og markedsføringen skal gjenspeile dette.
    Det må nevnes at diagnosen «nervesmerter» ikke lenger er i bruk. Denne har blitt erstattet av en rekke underkategorier. Kontakt din fastlege for nærmere opplysninger om dette.

  5. Var ansatt som kontormedarbeider ved KA-skolen fra 1961 til 1965. Dette var en meget interresant tid. Direktør var Per Solberg og rektor Henri Werring. For ikke å forglemme Egil Formo, en eminent intellektuell samtalepartner. Margrethe Langaker skrev jeg for. Etterhvert ble Svein Adolfsen ansatt som jeg måtte samarbeide med.. Er det noen som fra denne tiden kunne tenke seg å kontakte meg, ville jeg bli veldig glad. Het den gang Reidun Eriksen. Vi var alle den gang en fin gjeng, som jeg gjerne ville hørt noe fra. E-mailadresse: rgebecke@hotmail.com. hilsen Reidun

Legg igjen en kommentar til Reidun Gebecke Avbryt svar