Dikt og forbannet løgn

Å, gi meg et sted, hvor jeg kan finne fred. Gjenværende snø – brøytekantene ute ved ishavet har svimerker etter en stadig mer pågående vårsol, men så kommer kvelden og legger et islokk over det hele igjen. Dette tar uker. Der hvor folk er seg selv, hvor du alltid er velkommen inn. Fortsatt er det en måned igjen til løvet er ute. Det finnes mange myter om  midnattsolen, den mest hardnakkede er at på den lyse årstiden svever vi alle sammen rundt på bramfritt nordnorsk vis og forteller røverhistorier over halvlitersglass, elsker døgnet rundt, lever i pakt med naturen og er gjestfrie. Det er jo ikke sant. Sannheten er at de fleste av oss er slitne av en stadig tilbakevendende vinter. Hvem, hjem langt mot nord. Januarmørket svir fortsatt i kroppen. Gi meg en slags sommer. Alle andre har det. Kirsti Sparboe, go home.

4 tanker om “Dikt og forbannet løgn

  1. Kirsti Sparboe har vel ikke bodd i Nord-Norge siden tidlig 60-tall. Om hun skulle «go home» ville det jo være å flytte hjem til Tromsø igjen. Det skjer nok ikke…
    PS. Løvet spretter så det holder her.

  2. Ja, jeg hadde manus på den serien, og forsøker å spille direktør Jørring. Siste del i morgen tidlig. Det var en greie vi gjorde i 2002, før nordområdene virkelig var i søkelyset. Støre ville vært en prioritert gjesteartist i dag!

Legg igjen en kommentar