Den lyden

Jeg samler på lyd. Både andres, og egne. Og en av lydene jeg liker godt i min egen samling, er tatt opp ved havet, en vårdag. Den er ikke hørbar om man bare tråkker i vei, men jeg ble oppmerksom på den da jeg steg ut av bilen og satte skoen på våt, smeltevannmettet jord. En bittebitte liten boble under den ene skoen. Hver gang jeg hvilte kroppstyngden på den venstre skoen, kom den lyden. Knapt hørbar, men den var der. Lyden er luft som blir presset ut av mose og røtter, og boblene er ikke mer enn en drøy kvadratcentimeter i diameter. Måtte ha den. Bare måtte ha den. Hva er dine favorittlyder?

[pro-player width=’600′ height=’350′ type=’sound’ image=’http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2009/05/sc3b8ppelsiste.jpg’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/06/boblevann.mp3[/pro-player]

16 tanker om “Den lyden

  1. «lyden av luft» – den likte jeg! En annen favoritt: Lyden av regn mot kalesjen. Den kosligste lyd hvis du ligger i trygg havn og kalesjen er tett, et prikkende mareritt når du vet at den lekker…

  2. Det må jeg si, den var «ny». 🙂 Hmm, kjenner jeg blir litt lysten på selv å samle lyder. Om ikke annet på det å være mer observant i forhold til dem, sånn i hverdagen. Forresten, hvilket opptaksutstyr har du brukt her?

    Min favorittlyd er mer som fravær av lyd å regne. Vel ikke helt riktig beskrevet, hva jeg sikter til er når man er ute og flyr og flyet er kommet opp i riktig høyde og flymotorene skrus ned på halv gass. Det er for meg et magisk øyeblikk, har fra jeg var liten følt at man da seiler inn i en annen verden. Spesielt når det ikke er klarvær og skyene utenfor vinduet skjuler verden slik vi kjenner den.

  3. Ordentlig artig. Som «nedoverbakke» skriver kunne jeg også tenke meg å samle lyder. Har en liten digital voicerecorder som jeg bruker når jeg er på reisefot, men har aldri tenkt på at den kan brukes til annet enn det jeg bruker den til, nemlig å p»notere» litt informasjon om bilder etc som jeg tar.

    Men besøk på bloggen din gir meg alltid nye ideer.

    Og i morgen sitter jeg på Hurtigruten. Der er det jo mer lyd enn man kanskje ønsker. Men forhåpentligvis også mye for øyet:-)

  4. ~SerendipityCat~: Skal se hva jeg kan ordne!
    Gunhild: Jeg har en lyd av regn mot biltak. Kanskje det er det nærmeste! Takk!
    nedoverbakke: Den lyden er som du sier når autopiloten har nådd marsjhøyde. Flygerne selv sitter gjerne med en kaffe da. Ganske fascinerende. Gasspådraget reduseres til et minimum. Fin lyd. Jeg er av den generasjonen som var så heldig å ha flyteori og tre flytimer som valgfag i niende.
    Jeg bruker en Roland Edirol samt en Zoom H4 som opptaker. I bakhånd har jeg også en gammel Tandberg båndspiller fra ca 1960. Den gir mye bra analog-lyd.
    Per Ove: Du finner masse fin basslyd rett bak skorsteinen på hurtigruta. Og hvis du tør: Spør om å få komme inn i maskinrommet.
    Stranger: Haha! Unleash the beast!

  5. Jeg elsker regn mot blikktak, og regn mot en gammel, tynn vindusrute.
    Om vinteren og jeg våkner tidlig, tidlig av at brøytemaskiner og traktorer rydder snø i nabolaget, det minner meg om mormoren min.

    Dette er fra min øverste hylle av lyder.

  6. Jeg elsker lyden av vindusviskere og regn mot bilvindu… Jeg vet ikke hvorfor, det er bare en greie, litt som lukten av bensin…

    Ellers er regn mot teltduk ganske fint, men da må man være tørr på innsiden av teltet for å nyte den.

    Små fjellbekker gir også deilige lyder, det samme gjør bølger mot land.

    Skal vi bare konkludere med at vann gir flott lyd?

    Når det gjelder instrumenter og lyd må vel obo bli vinneren for min del.

  7. Kathrine: Lyd bærer forbausende godt i vann.
    SheWroteThis: Ja, det er en lyd jeg forbinder med skjærgården, disse tynne glassrutene.
    Kaspar: Javisst! Vann er en flott lyd! Lyden av regn mot eget kjøpt telt hørte jeg første gang i 1982. Det var mai. Vel anvendte konfirmasjonspenger. Obo er tøft. Like rått som cello.

  8. Er ikke så flink til å plukke ut favoritter. Kommer alltid på noen helt andre, rett etter at jeg har skrevet ned favoritten. Men, kan jo prøve….
    Barnelatter (Min egen datters latter, da.)
    Vind som suser i gresset. (Må da ligge i gresset og se opp på skyene.)
    Regn på blikktak. (Utenfor soverommet jeg hadde som barn.)

  9. «… en drøy kvadratcentimeter i diameter»?

    Favorittlyden min er likevel ikke lyden av bedrevitere som påpeker feil, men derimot løvsangeren. Norges vanligste fugl, med en myk, lett vemodig fallende tonerekke du hører fra kyst til fjell over hele landet. Underlig at ikke alle kjenner den, men det gjør de altså ikke.

Legg igjen en kommentar