Man får ikke stivkrampe av forgangen hestebæsj

Denne sommeren. Det er noe med hjemmelaget karamellsaus. Man skal nyte og ta for seg. Det er vaniljeis, det er villbringebær, det er langsomme tanker, og det er denne varme, hjemmelagede karamellsausen.

Jeg har surfet litt rundt i tankene og på nettet, og jeg har lyst til, i samarbeid med leserne, å lage den komplette listen over myter som ble en hel generasjons svøpe. En sommerlig mythbuster:

Det er ikke sant at man får mark i magen av å spise snø.
Det er ikke sant at tyggegummi setter seg fast i tarmene om man svelger det.
Melk er ikke sunt.
Det er ikke sant at man får hull i tennene av å spise for mye sukker.
Man får ikke struma av ikke å spise fisk.
Det er ikke sant at hvis en hest bæsjet på en gate i 1921, kan man fortsatt få stivkrampe hvis man faller og får skrubbsår på knærne på det stedet der hesten bæsjet.
Det er ikke sant at man liker smør hvis man blir gul på haken av gjenskinnet fra smørblomster.
Barn blir ikke hyperaktive av sukker.
Det er ikke sant at våt ull isolerer mot kulde.
Det er ikke sant at hvis man skjærer grimaser, kan man bli sånn.
Det er ikke sant at samer som folkegruppe er løgnaktige.

Flere?

29 tanker om “Man får ikke stivkrampe av forgangen hestebæsj

  1. Det er ikke sant at man blir dum eller tjukk i hue av å spise poteter.
    Det er ikke sant at det er noen som tenker på deg når du hikker.
    Det er forresten hvis vinden snur mens man skjærer grimaser at man blir sånn. Men det er ikke santdet heller 🙂

  2. Maya, nei, da skulle store grupper av turister i Finnmark ha vært sporløst forsvunnet på fjellet 🙂
    Kirsten: Definitivt ikke! Og jeg bare må fortelle om en historie jeg selv hørte, enten i 1977 eller 78, fortalt av en voksen nabo til en annen voksen, som hadde hørt av en bekjent av en slektning som bodde i byen: En sydame hadde stukket seg på en knappenål. Plutselig hadde blodstrømmen tatt tak i knappenålen og sugd den inn i kroppen. Der vandret den rundt i flere uker. Jeg husker den dag i dag hvordan damen som fortalte historien gestikulerte og kom til sluttpoenget: «Og en dag mens hun satt og drakk kaffe kjente hun at det stakk i hodebunnen. Og hvet dhu hvah: Der var knappenåla! Den kom opp av hodebunnen! Hvet dhu hvah!!» Jeg trodde på det da, men jeg tror ikke på det nå. Altså: Det er ikke sant at knappenåler kan vandre i blodårene.

  3. Det er ikke sant at det ikke bor monstre under senga. Eller i skapet. (Ok, Gunnhild?)

    Det er ikke sant at joik har større kraft enn krutt.

    Det er ikke sant at hvis du tar livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske så tar du lykken fra ham med det samme.

  4. Får prøve meg jeg også da… Selv om jeg venter en viss motstand til noe av dette… 😉

    Det er ikke sant at det begynner å regne hvis en tråkker på snegler, eller om en plystrer.
    Det er ikke sant at en umiddelbart blir mer våken dersom en drikker en kopp kaffe.
    Det er ikke sant at en blir roligere av å ta seg en røyk. (pulsen din går faktisk ganske så heftig opp etter bare ett trekk)

    • Om regn og plystring: Nei. Men jeg har vansker med å slippe myten om at å drepe en edderkopp betyr ulykke.
      Om kaffe og våkenhet: Nei, den fysiske effekten kommer visst ikke før etter ca 4 timer, hadde en professor forsket seg fram til. Det gis forskningsmidler til mye, men dette tok kaffekaka. Selv føler jeg meg mer våken, men professoren med hånda nede i forskningsmiddel-krukken ville si at jeg lider av placebo.
      Røyk og ro: Jeg tror at følelsen av ro er tillært.

Legg igjen en kommentar til obskur Avbryt svar