Notater om å tjene seg rik på hull

Jeg var nødt til å gå til innkjøp av et hullbor. Hullet som skulle bores, måtte være maks 57 millimeter. Til nød 55, men altså maks 57, stod det i bruksanvisningen på trepakningen med halogenspot’er, som i seg selv var vakuumpakket i hardplast og måtte åpnes med både saks, filetkniv og kjøttøks.

Dette fantastiske hullboret, som du her ser i all sin prakt, måtte kjøpes med en spesialdings som skal monteres på selve hullboret, før hele herligheten settes fast i chuck’en på drillen. Prislappen for dette ene 57 millimeter hullet kom på 414 kroner. Jeg er nå den lykkelige eieren av et hullbor, som bare kan bore 57 millimetershull – og intet annet. Skal jeg bore 60 millimeter, må jeg ut med ytterligere 249 kroner. Og så videre. Og så videre. Det er Bosch som står for denne forretningsideen. Nå har dere et navn på dyret.

Jeg vurderer å starte en slags hull-tjeneste. På et aller annet vis må dette vel lønne seg. Dør til dør skal jeg vandre.
– Unnskyld, frue, De skulle ikke tilfeldigvis trenge et hull på eksakt 57 millimeter?
Eller
– Goddag i stua! Jeg kommer fra Norsk 57, som vi kaller oss. Jeg jobber frilans med å bore opp hull. Ikke hvilke som helst hull, nei, hva tar De oss for? Femtisju millimeter skal det være, det er siste mote i år.

En venn på Twitter forteller at han, på sin side, har et ubrukt hullbor på 73 millimeter liggende. Jeg ser for meg en business her, en hel arbeidsstab med hver sine spesialiteter. Javisst. Det er størrelsen det kommer an å. Vi kunne hatt så mange morsomme julebord.

Og, ja: Både hullboret og tilbehørsdingsen var vakuumpakket i hardplast.

10 tanker om “Notater om å tjene seg rik på hull

  1. Jeg kan ikke annet enn å tenke på konduktøren som forvillet seg inn til Knutsen og Ludvigsen og klippet hull i alt han kom over siden det ikke var noen billetter han kunne klippe hull i… «Vi har ingen søndagsklær. Dem klippet konduktøren hull i helt av seg selv.» (fra Spaservise, Brunost no igjæn-albumet, 1972)

    Jeg håper virkelig at halogenspot´ene lyser opp tilværelsen din sånn at det var verdt møya og slitet. Tror nok femtisju millimeter-moten holder et par sesonger -businessen er sikret. Tror også at dingsene var vakuumpakket i hardplast for å bevare hullbarheten;-)

  2. Jeg har et slikt bor selv. Det er enten 57 eller 54mm.

    Jeg har også et par andre hullbor av en annen type. 20mm, 22mm, 35mm. De er flate, bygget på en annen måte. Litt som et «høvelbor». Hva med et nettverk av frilans hullborere?

    Jeg har og en veldig god drill, tror jeg skal skrive en liten post om den snart. Den har gitt meg mye glede på kort tid.

  3. Kirsti, det var verdt hver omdreining.
    Virrum, ja gjør det. Jeg har en Black & Decker, jubileumsutgaven. Den ser ut som en pistol. Jeg tror den kostet tre hundre kroner mer enn de andre bare på grunn av det. Og jeg skjemtes ikke. Nei, jeg nøt å legge hver ekstra hundrelapp i den.

  4. Jeg har ikke ord for hvor mange fantastiske dingser det finnes i vårt rike. Hver til sitt bruk 🙂
    Du burde videreutvikle den eminente forretningsideen din.

    Og takk for at du gir oss en god latter…

  5. Et hav av muligheter åpner seg, idéer som ikke hadde sett dagens lys uten omveien om Bosch.. . Den novellen som i form av pensum et eller annet sted på skoleveien gjorde meg til litteraturelsker, het «Black and Decker».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *