Og jeg som er så god på fårikål. I går ble det bare lapskaus. Jeg gjorde kardinalfeilen å forhaste meg. Jeg renskjærte lammekjøttet i hui og hast, snittet kålen i båter, og fyrte opp gassplata på full styrke. Det lød som Snøhvitanlegget i full fyr, og det luktet deretter. Nei, det luktet ikke fårikål. Den duvende, sakte oppstigende og flytende lukten som skal bre seg på en kald høstdag – den var der ikke – denne gangen luktet det rett og slett brent kjøttkraft. Svidd ull. Og lammet som hadde gitt sitt liv for vår skyld ble seigt, som viskelær. Ja, jeg har da smakt viskelær: Det var en av de tingene som alle barn skulle gjennom, å tygge viskelær (jeg sier skulle, for jeg vet ikke så mye om hva barn skal i dag), liksom bare for å få vite hvordan det smaker. Og det var kjeft å få: «Ikke spis viskelæret, nå må du vente til neste uke med å få et nytt!». Jeg har da sagt utallige ganger til meg selv at langsom mat er den beste. Det er en målsetting her på bloggen, å fortelle om langsom mat. Ikke engang potetene ble møre. Det var ikke potetbondens skyld, jeg kan ikke ringe ham og klage.

Det er forresten en god ting, det, at man nå vet hvor maten kommer fra. Matmerkingsreglene sier at forbrukeren, jeg, har krav på å få vite hvor det jeg spiser har vokst opp. For et par år tilbake, i en norsk butikk, ville jeg gjerne vite hvor de ferske rekene var hentet fra. Ekspeditøren kikket på meg, på rekene, på meg igjen, på rekene, og sa: «Ehh, tja. Fra havet.» Det er bedre nå. Nå må visst fiskerne fortelle både om de har juksa og/eller brukt trål, og det er amerikansk gps som følger dem.

Dette med å tygge viskelær – det var en nysgjerrighet, som jeg ved gudene håper at jeg har greid å beholde, og kanskje også videreutvikle. Det var så masse vi lurte på. Først: Hvordan ser en tysk miltraljøse-patron ut inni? Javisst, vi hadde våre steder som Forsvarets mineryddingskommando ikke hadde funnet. Dernest: Hva skjer om man legger et egg fra kjøleskapet inni hodeputa, vil det bli kylling av det? Senere: Hjelper det å be aftenbønn hver kveld? Enda senere: Stemmer det vi har lest i pornobladene? Mye senere: Er det sant at USA vil verdens beste? Og noe for sent: Hvem er du, under all sminke og maske? Og definitivt på dyr overtid: Hvem er jeg?

Jeg vet fortsatt ikke om jeg besitter fasitsvar på noen spørsmål. Men til dagsorden til dette med å koke fårikål fort: Det er ingenting å lure på.
Det går ikke.