En stemme verdt?

De sier at Staten syr puter under armene på innvandrerne, og at det må det bli en slutt på.

Han var veltalende, behersket og svarte konkret for seg. Trettifire år gamle Björn Söder, partisekretær i Sverigedemokraterna, var gjest i Sveriges Radios Studio Ett i ettermiddag, blant annet for å gi sin versjon av hvorfor det er kaos i Sverige nå. Den unge sivilingeniøren la ikke noe åpent hat for dagen, det var ingen enstavelsesmann, men likevel lå det noe ubestemmelig under: Det var konturene av en begynnende bitter mann som satt i radiostudioet.

Björn Söder vokste opp i den lille kommunen Höganäs i Sør-Sverige. Det sørlige Sverige er befestningsområdet for det siste døgns politiske bombe i Skandinavia. I Studio Ett fortalte han at han hadde gått i en helsvensk skoleklasse som barn, og dersom noen hadde gjort noe galt på skolen, var det alltid hans klasse som fikk skylden. Han pekte på at det ikke var noen som stilte spørsmål ved om andre hadde skyld i det som skjedde, underforstått innvandrerungene:

– Det kom innvandrergrupper til skolen, og det ble visse motsetninger. Så fort det inntraff noe, var det vi svensker som fikk ta skylden. Min klasse ble ofte utpekt som den som stod bak konfliktene.
– Av lærerne?
– Ja.

Det må åpenbart ha satt seg veldig dypt, ettersom det blant annet er dette han velger å forklare sitt politiske engasjement med. Men så er det jo som oftest slik hat begynner: Med avvisning, vanskjøtsel og latterliggjøring.

Söder plasserte en stor del av ansvaret på media. SVT nektet for eksempel Sverigedemokraterna plass i partilederdebatten på fredag, med henvisning til at partiet lå under sperregrensen på 4 prosent. Fasit ble til slutt 5,7. På den ene siden: Söder kan ha et poeng i kritikken mot trygge statskringkasteres arroganse. Også i Norge har vi hatt flere partiutspørringer der påstått marginale partier (og ideologier) ble satt på sidelinjen og avfeid som uinteressante for den offentlige debatten. Men på den andre siden: Björn Söder er ikke mer enn trettifire år, og kan selv finne en teknologisk stemme, han er selv vokst opp med friheten på nettet. Hvordan Sverigedemokraterna selv har forvaltet denne retten, er en helt annen sak. Flere av ungdommene på den sør-svenske landsbygda valgte å kle seg i naziklær, legge folkegrupper og legninger åpent for hat, og det forfølger partiet som et mareritt inn i partikorridorene på Riksgatan. Med rette. Og det ble ikke bedre under valgkampen: Med stor uforstand og grov omskriving av historien prøvde partileder Jimmie Åkesson å peke på Danmark og Norge som forbilder.

Debatten som vil komme, handler om hva en stemme er verdt. Ingen ville stille opp i Studio Ett for å debattere med Björn Söder.

Sverigedemokraterna har til salt i maten etter valget. Partiet blir tildelt 111 millioner kroner for de tjue riksdagsplassene. I tillegg kommer penger som partiet får for representanter i ulike landsting og kommuner. Pengene kommer fra Staten.

10 tanker om “En stemme verdt?

  1. Jeg synes sverigedemokraterna fortjente hver eneste stemme, uten dem hadde demokratiet stillt svakere i sverige.
    Ingenting galt i å ville det beste for seg og sine landsmenn.

  2. Jeg på min side lurer på hvem de mener er sine landsmenn. Det kommer det ikke et klart svar på. Nå har de en sjanse til å komme med en mer nyansert stemme enn de hittil har brukt. Det er den stemmen offentligheten venter på. Nå sitter de Riksdagen, der de skal tenke på et felles folks beste.

  3. Det lyser lav selvtillit ut av øynene på den fyren. Selv når han står og roper og hoier sammen med sine partifeller, har han det samme mistenksomme blikket.
    Tror ikke han evner å elske noen andre. Langt mindre seg selv.

  4. Dette valget har skremt meg. Hvis dette er en forvarsel på hva som kan skje her i landet ved neste valg så vurderer jeg å pakke snippsekken og flytte langt, langt bort….

  5. Det som skremmer meg, er måten sverigedemokratene blir hengt ut i alle medier.
    Har sosialdemokratene hacket motstanderne ?

    http://www.webavisen.no/artikkel/2105510/folkpartiet-hacket-data-fra-sosialdemokratene.htm

    Har sverigedemokratene lagt ut lister over hvem som har stemt på motstanderne ?
    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10027377

    Hvem er det egentlig som bryter prinsippene om demokrati ?

    Er det de som vil det beste for sine landsmenn, foran innvandrere og flyktninger,
    eller er det de som er villig til å kaste bort demokratiet når ting ikke går den veien man vil.

    Hele poenget med et valg er at man skal stemme det man vil uten frykt for sitt liv eller moraliserende pekefingre fra andre.
    Valg skal være hemmelig. Motstanderne har her vist sitt sanne ansikt, og det er tydeligvis ikke lov å ikke ønske flere innvandrere inn i landet.
    Det er ikke lov å påpeke at det kanskje faktisk er endel kriminelle av de som kommer inn.

    Til hellvete med dem, og alle dere som motarbeider demokratiet på denne måten!
    Er helt latterlig at man kritiserer partiet og alle som har stemt på dem på denne måten.

    Ja til et fargerikt felleskap, nei til flere innvandrere.

  6. Og alt dette skal og må møtes med demokratiske virkemidler. Etter stordemonstrasjonen på Sergels Torg i går ble avisenes kommentarfelter oversvømmet med harde angrep på demonstrantene, som ble beskyldt for å «demonstrere mot demokratiet». Det gjorde de så slett ikke. De benyttet seg av en – i vår del av verden – soleklar rett til å være del av det. Flere av dem som valgte å kommentere mente at nå var saken avgjort, ettersom SD sitter i Riksdagen, og må få lov til å være i fred. Det går bare ikke, og er i beste fall en villfarelse.

    Verre er det at nettsider hackes, medlemslister spres, folk angripes på gata. Det har intet med demokrati å gjøre. Jeg tror det vil komme en stor og vond debatt om hva som kan, bør og må tåles i det åpne rom. Det er ingen som er tjent med at bevegelser blir tvunget under jorden, og som vi vet: Det brukes store ressurser på å overvåke slike miljøer, det er en like prioritert oppgave som å følge med potensielle islamistiske terrorgrupperinger.

    En åpen og fri debatt innebærer også å sette fakta, eller i alle fall forsøk på å beskrive fakta. Innvandrerregnskapet i Norge som ble presentert i 2008 viste noen andre tall enn innvandringsmotstanderne har greid å fremskaffe: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2836877.ece

  7. Jeg tror jeg forstår hva du mener Arvola – men SD fikk altså 20 representanter i riksdagen basert på et demokratisk valg. Jeg ble derfor noe skuffet over din usaklige avslutning;
    «Sverigedemokraterna har til salt i maten etter valget. Partiet blir tildelt 111 millioner kroner for de tjue riksdagsplassene. I tillegg kommer penger som partiet får for representanter i ulike landsting og kommuner. Pengene kommer fra Staten.»

    Får de andre partiene ingen penger? Og OM også andre partier får penger, kommer de fra Staten?

  8. Jovisst får de penger, de andre partiene, også. Det var et retorisk poeng, kanskje til og med malplassert. Men på den andre siden er det vel liten tvil om hva partiet selv ville sagt at det svenske samfunnet kunne brukt 111 millioner til?

  9. Personlig synes jeg uthenging av velgere som stemmer på et politisk parti er så ille som det blir.
    Hackingen og uthengingen, julingen og demonstrasjonene, ja det er ille.

    Og måten du og mange andre bloggere henger ut dette partiet på,
    gjør at det aksepteres.
    «Det er greit å gi dem juling, de stemte tross alt på sverigedemokratene»
    «det er greit å hacke nettsiden dems, de stemte tross alt på sverigedemokratene»
    Hvorfor stoppe der?

    Jeg synes lite om mobbing av de som stemmer på et bestemt parti, og den bedreenndeg holdningen som mange «intelektuelle» viser.
    Dette er blitt en trend.
    Det er ikke til å skyve under en skuff at de som stemmer frp har en tendens til å mobbes.
    Partiet har flest velgere i Norge, men du finner ikke mange som åpenlyst innrømmer at de stemmer på dem.
    Hvorfor? fordi de ikke vil bli mobbet,lynsjet,uthengt for sin politiske overbevisning.
    Og det er akkurat dette som skjer i Sverige nå!
    Folk mobbes,lynsjes og blir uthengt for sin politiske overbevisning!
    Og hvordan reagerer bloggere som deg?
    Med mer bensin på bålet!

    Jeg synes at så lenge man stemmer noe, så stemmer man rett, og ingen kan si noe annet.
    Om du stemmer kommunistisk, eller på piratpartiet, eller venstre eller høyre, sosialdemokratene eller demoex, liberale samlingspartiet eller feministisk initiativ.

    Uansett, så fortjener du at stemmen din holdes hemmelig, slik at du slipper å bli forflugt pga din politiske overbevisning.

  10. Du vet like godt som jeg at vi velgere kan stemme på ulike måter: Vi kan stemme etter hjerte, etter ideologi, etter hva andre sier at vi skal gjøre, og vi kan stemme taktisk. Jeg, og sikkert også du, har slekt og venner som stemte Arbeiderpartiet fordi foreldrene sa det. Du, som jeg, har sikkert en og annen gang stemt taktisk for å slutte opp om demokratiet og hindre blokkdannelser som velgerne ikke har fått være med på å forme. Og du, som jeg, har sikkert stemt ideologisk, endret syn, og skiftet parti. En velgermasse sier ikke nødvendigvis noe om landets reelle temperatur. Og det beste av alt: Alt dette er legalt. Det er det som er et virkelig demokrati, og ikke det demokratiet som SD nå skisserer opp at de vil ha, og jeg skal gi deg et konkret eksempel:

    Sveriges Radio fortalte i går at Sverigedemokraterna vil legge om kulturpolitikken. Partiets Mattias Karlsson fortalte til Kulturnytt at partiet nå, i posisjon, vil satse mer på husflidslag, museer, folkedansgrupper og andre kulturuttrykk som favner bredt. Helt greit. Men det betenkelige er hva partiet vil avvikle: statlig støtte til kultur som er egnet til «att chockera, uppröra eller provocera.» Hva minner dette om? Bokbål på trettitallet? Forfattere som ble tvunget i eksil fra Sovjetunionen? Sensur av nettet i Kina? Velg fritt. Det er altså Staten som skal bestemme hva som er egnet til å provosere, sjokkere og opprøre. Hvor skal grensene gå for det? Stipend til en kunstmaler som jobber nonfigurativt? Bevilgning til en kulturskole som lærer elevene å spille impresjonistisk? Eller hva med den klassiske: En avis som ikke er lydig mot Staten? Velg selv hvor grensene skal gå.

    Ord og politikk kan bare møtes med ord.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *