Å stjele epler fra et meget, meget rikt og fornemt strøk tar bare noen få sekunder. Det foregår på den måten at man rett og slett bare skritter over plenen, selvsikkert og selvfølgelig, stanser ved treet, studerer hvilke frukter som ser best ut, strekker nevene opp, tar for seg og går. Toppen av frekkhet ville vært å ringe på for å be om pose. Men vi nøyde oss med to epler, mer hadde vi ikke behov for. Kanskje de meget, meget rike menneskene til og med så oss fra vinduet og tenkte: «Mer har ikke vi behov for, heller. La dem bare holde på.»
Mmm… epler og epleslang 🙂
Kom i tanker om barndomsminner; epleslang, løpe så fort som mulig, og mest respekt til dem som turte å gå på slang hos de sinteste naboene!
Har hørt fra flere hageeiere at de gjerne gir bort noen epler/pærer/poteter osv. bare man spør først. Ikke akkurat slang, men det skal vel litt mot til for å spørre også?
Det er fåfengt å ønske seg epletre her i Vadsø, men om jeg hadde et:
Jeg skulle vært den sinteste naboen. Jeg skulle vært han som gjorde mulig å gå på ordentlig, nervepirrende slang.
Vennlige epletreeiere, derimot, undergraver hele konseptet.
Oj, takk, da er det ikke bare meg! Jeg har følt at jeg har hatt «TYV» skrevet i pannen da jeg snek til meg noen epler for å lage tilslørte bondepiker (eller bondepiker med hijab, som vi kaller det i mitt nabolag). Jeg plukket dem ikke fra treet heller, tok de på bakken, men følte meg like fullt som en tyv. Så takk for denne! 🙂
Tidligere i høst skrev jeg en blogg om å gleden ved å ta med gutten min på epleslang, og da var det en som ble helt rasende i kommentarfeltet. Han mente jeg bare kunne forberede meg på å besøke gutten min i fengsel om 20 år. Jeg måtte tenke meg litt om, men kom vel frem til at epleslang i så begrenset omfang som dette må ses på en viktig del av kulturarven. 🙂
Ja, Alt godt. Fine hendene.
Villkatta, ja, jeg husker noen slike fra oppveksten i Trondheim. Det bodde noen svært sinte folk rett oppafor Rosenborg skole. De var like sure som eplene. Mannen brukte bukseseler og var diger, diger. Kona så vi aldri, men vi visste at han hadde en. Det gjaldt å få fatt i eplene før de ble altfor markspiste. Hvis du noen gang drar til Trondheim om høsten, prøv der. Hvis mannen med bukseselene lever, er han ca 108 år nå, men antakelig like sint.
Dnort: Mye mer spennende med tanken på å bli tatt på fersken. Jeg synes det er litt deilig å bli tatt på fersken. Eller hva med deg? I dette tilfellet kunne man både bli tatt på fersken og på eplene.
Knut-Sverre: Sett ut tomater neste sommer, så kan vi komme og slange dem! Vær sint som faen, men så kan vi be om unnskyldning og dere kan be oss på kaffe.
Øydis: Jeg kom plutselig på et håpløst, bløtt ordspill. Hvis man setter seg nedenfor treet og spiser, og blir tatt på fersken, kan man jo bare si at man har tatt markspiste epler.
Gunhild: Kommentar avlevert borte hos deg!
Må vært årets mest velsmakende epler!
Ska du ha dæ en klappelusing?! Komme her å ta mæ på færsken..!
Ska nok montere sånt bevegelsessensorlys i hagen så æ får fatt i dæ og tjyvfingran dine når du e å pelle på småripsan mine…