Mobilsamtaler på offentlig sted er forlengst en dagligdags affære. Noen av dem er mer morsomme å overhøre enn andre. Dokumentarisk gjengitt fra t-banen i går, stemmevolum på maks:
– Hallo! Hei. Neimmen. Neiii! Ikke nå igjen! Det er tredje gang den siste uken! Og jeg som har kjøpt rype og alt! Ja. Joda, men hør nå. Jeg hadde kjøpt rype. Ja, tenk at det hadde jeg. Jeg var akkurat nå på vei hjem. Ja. For å plukke hagl. Steke den. Jada. Rype, ja. Og så dette! Må vel bare levere den tilbake, da. Lurer på om det er mulig. Men det skal jeg bare si deg. Jeg tenker ikke springe fram og tilbake til markedet for å kjøpe rype. Neste gang serverer jeg kylling! Adjøss!
Hehe… Det der er ganske fascinerende. Jeg klarer som regel ikke la vær å følge med…og en danner seg ganske «godt» bilde av personen. Jeg kan ikke fordra hvis noen ringer meg når jeg er på toget, pleier å avslutte rimelig kjapt..
Men her lurer jeg litt.. Hvem er dette? Jeg tror det er en dame som minst har passert 50 som får tlf av mannen… Adjøss!(hvem sier det liksom?!)
Adjøss sier fine damer sørpå. Dessuten finnes det ikke t-baner her oppe, og mannen er visstnok heller ikke i nord-området, så da er konklusjonen klar.
En finere dame i 50 årene, minst. Hennes datter som prøver å snike seg unna familiemiddagen for n´te gang?
Hehehehe; surpompen!
Det rare er at jeg så for meg en forsmådd mann og aldeles ikke en vestkantdame. Det sier kanskje mer om meg enn om telefonsamtalen, når jeg tenker meg om…
Siden jeg er litt i minoritetsmodus idag:
Kunne godt være en velutdannet samedame som insisterer på å servere «etnisk» mat til svigers som hun noe motvillig har invitert på middagsbesøk. De på sin side ble faktisk temmelig fornærmet når hun etter nesten et år uten kontakt, sendte en skriftlig invitasjon med ferdig påtrykt tekst og med et av navnene deres feilstavet. Og rype burde hun jo vite fra før av, at svigermor slett ikke kan fordra…
😉
Det jeg irriterer meg mest over når folk snakker i mobil på offentlige steder, er at jeg ikke får høre den andre delen av samtalen.
Oppgitt mann i femtiårene som etter alt å dømme snakket med sin sønn.
Hohoho, jeg vant! Se, den tar jeg et glass rødvin på 🙂
(Beklager, dette var spontanreaksjonen, jeg er virkelig et forferdelig konkurranse-menneske.)