Relativ tidsopplevelse

Et sted på Nordkalotten i høst, klokken 1125.

– Hvor er dagens aviser? spør jeg den unge gutten i kiosken.
– De har ikke kommet, svarer han.
– Når kommer de, da? spør jeg, og jeg vet i samme sekund at jeg får denne storby-snerten i stemmen. Hvis jeg hadde utelatt ordet ‘da’, ville jeg straks ha virket mildere, mer åpen. Men jeg vet at jeg spør i et oppstigende tonefall, ikke nøytralt eller undrende, men nesten irritabelt. Gutten bak disken blir rådvill. Han vet ikke hva annet han skal svare enn sannheten:
– De… de kommer når de kommer, sier han, og blikket hans er ikke overbærende.
For det er jo det eneste svaret han kan gi. Det engstelige blikket søker en bekreftelse på at svaret er godt nok.

2 tanker om “Relativ tidsopplevelse

  1. Ittno gæli med svaret. Spørsmålet, derimot;-) Det er egentlig litt absurd dette med at vi synes vi må få med oss SISTE NYTT. Vi får tidsnok vite hva som skjer, gjør vi ikke?

    Jeg er tilhenger av informasjon, det er min plikt som samfunsborger å holde meg oppdatert på hva som skjer i verden (at de fleste aviser bidrar med forsvinnende lite av dette er noe jeg ikke vil tenke for mye på;-)) men det blir komisk når vi MÅ få med oss informasjon om brøkdelen av hva som skjer i verden NÅ! -og ikke dagen etter -eller uka etter. Hva er det som gjør av vi må få med oss «toppen av Dagsrevyen» selv om vi har hørt nyhetssendinger på radio samme dag og kanskje lest dagens aviser også? Og sneia innom flere nettaviser? Er det et kontrollbehov? En følelse av at vi henger med? Finnes det bedre bruk av tid? Det er forsvinnende lite vi kan gjøre med all informasjonen vi sitter inne med. Bortsett fra å få vite hvordan det går videre -ved å lese morgendagens avis og høre morgendagens nyheter. Og sånn går no dagan.

  2. Konkluderte for lenge siden med at dagsrevyen og de fleste andre nyhetssendingene var unødvendige. Og at jeg slett ikke trenger å vite alt det jeg ellers ville blitt tvangsforet med ila. dagen.
    Jeg slår på radioen på morgenen for å forsikre meg om at tredje verdenskrig ennå ikke har starta. Og så leser jeg lokalavisa. That’s it!

    PS. I det siste har jeg begynt å abonnere på en riksdekkende avis. Den kommer konsekvent i postkassen min, dagen etter. Sånn at nyhetene ikke er så alt for ferske…

Legg igjen en kommentar til Dnort Avbryt svar