Alle i ring omkring deg vi står

Margrethe Munthe foraktet barn som viste svakhet. Hun skrev nidviser om barnegråt, og oppmuntret foreldre til å gi masende, gråtende barn en god omgang juling. Jubileet rundt den norske barnemorals vokters preses er dysset kraftig ned.

Det er i år 150 år siden hun ble født. Munthes tekster ble raskt adoptert av samtiden, ettertiden og skoleverket. Noen av mine fremste minner fra skolestarten i 1974 var lærerinnen fra Bergen som hadde det vi i dag vil kalle en fetisj for sangene hennes, det lå noe nytelsesfullt over henne når hun fikk lov til å lære oss «Da klokka klang». Det røsker godt i tarmtottene å høre den sunget på bergens-vibrato i falsett. Helt inn mot 1980-tallet stod Munthes syn på barn sterkt i sangbøkene. I dag synger vi Munthes tekst «Hurra for deg» av full hals, men resten av Margrethe Munthes forfatterskap har kommet i skyggen. Er det Munthe selv som skal i skammekroken i dag, 150 år etter sin fødsel? Har vi plass til henne?

Nei, nei gutt,
dette må bli slutt!
Ikke storme inn i stua
før du har fått av deg lua!
Glemte du det rent?
Det var ikke pent.

Første vers av «Lua av»

Vi kan også snu på det. Er det nettopp nå vi trenger Munthe, i en verden det er stadig vanskeligere å finne substansielle holdepunkter i? Er det nå vi trenger en Margrethe Munthes pekefinger som kan vise vei? Det er overraskende mange som går god for en oppvekst der skole og foreldre tuktet med ris og belterem: «Ja, jeg ble slått, og jeg kan ikke si at jeg har tatt skade av det» eller «Ingen barn tar skade av litt ris» er utsagn som står fjellstøtt på diskusjonsfora på nettet og i lunsjpausen. Hva tror du?

Jeg skriker ikke, jeg,
fordi om mor skal gå sin vei
og ikke tar meg med –
å nei, å nei, å nei!
Jeg tier ganske still,
jeg skriker ikke, det er klart,
så kommer hun nok snart
– og har med noe rart!

Fra «Jeg skriker ikke, jeg»

Munthe, som selv jobbet i skoleverket, brukte spanskrøret så ofte hun fant det nødvendig. I Oslo byarkiv finnes det bevarte såkalte «straffebøker» i folkeskolearkivet, og der fremkommer dikterinnens protokollførte avstraffelser. Overraskende nok: Fysisk avstraffelse av barn i skoleverket ble forbudt så tidlig som i 1936, fem år etter Margrethe Munthes død. Det stemmer ikke med historien om skoleverket fra etterkrigstiden og gjennom hele syttitallet. Og da var Munthes verk forlengst folkelig pensum.

Men hva er dette for sure miner?
Nei, jammen tror jeg du går og griner!
Du vet da, når du er sint og lei,
så kan ingen bli glad i deg!

Nei, jeg skal si deg at ingen liker
de stygge barna som går og skriker,
for skrikerunger det har vi nok,
på Blokksberg sitter en diger flokk.

Fra «Griner du?»

I dag er vel idealene en god der kursjusterte. Men i jubileumsåret kan vi fortsatt høre ekkoene fra susingen av spanskrøret på kateterkanten den gang, eller smellet fra belteremmen som treffer naken hud. Hadde vi vondt av det? Jeg tror det. Men bare slå hardere, Margrethe. Og si meg så hva vil du mere.

Jeg er så glad i far!
Og når han meg i hånden tar
og ut vi sammen drar,
så er jeg riktig kar!
Da går vi, far og jeg,
og prater så om alt vi ser,
og enda mye mer,
og morer oss og ler!

Jeg er så glad i far!
Men blir det noen slem, så tar
han frem et ris han har.
Å, huff hvor leitt det var!
Men både far og jeg
tror aldri riset kommer frem,
for vi vet ikke hvem
som ville være slem.

Først og siste vers av «Far og jeg».

5 tanker om “Alle i ring omkring deg vi står

  1. Hei!
    Jeg må bare si at jeg synes du er urettferdig mot den godeste Margrethe Munthe.Hun var som oss alle et produkt av sin tid. Mye av hensikten med tekstene hennes var å innprente god oppdragelse, slik det var vanlig i barnelitteraturen på den tiden, men hun gjorde det på en morsommere måte enn mange andre. Hun satte moralreglene inn i barnas hverdagsliv og brukte gode melodier fra kjente viser.Om ikke alle er like aktuelle idag, så gir de et interessant tidsbilde fra et annet århundre. Mine barn har med skrekkblandet fryd hørt på de sangene du harselerer over. Vi er glad for at ris som avstraffelsesmetode ikke praktiseres i skole og de fleste hjem lenger , bare så det er sagt. Og, entreen vår bærer preg av at «ikke kast den, ikke sleng den, pent og rett på knaggen heng den » ikke har prentet seg for godt inn, dessverre!
    Sanger av denne moralistiske typen utgjorde dessuten neppe mer enn tjue av de nær 140 sangene hun sto bak,og forekom stadig sjeldnere utover i forfatterskapet.Lærer Munthe hadde også mer å by på enn spanskrøret.Hennes kanskje mest livsbejande sangsamling kom ut i 1911 og het» Så leker vi litt. Sang- og gymnastikkleker». Disse sangene bidro til å bringe sanger og sangleker ut i skolegården og bidro til å gjøre gymnastikktimene betydelig mer barnevennlige i formen enn de tradisjonelt hadde vært. http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/249384
    Jeg har alltid vært glad i mange av sangene hennes, som bursdagssangen du nevner, men også » På låven sitter nissen»,»Den gamle nissen», «Jeg snører min sekk»,»Å tenk at gråpus har fire små», «Å jeg vet en seter», «Vi har en tulle med øyne blå», «Kjære gud jeg har det godt»,»Jeg synger så gjerne en vise for mor» og «Reisen til bestefar»for å nevne noen.
    Ole Paus uttalte på 70-tallet at få haddde gjort så mye som Margrethe Munthe for å formørke barns oppvekst her i landet, men det utsagnet har han tatt avstand fra.
    «Jeg skulle ha passet munnen min,» uttalte han senere.
    150 årsjubileet er feiret med nyutgivelser av sangbøker,sanger på cd,utstillinger og forestillinger av ymse slag og et par biografier,neddysset får bli dine ord.
    Jeg tror sannelig jeg skulle ha meldt meg inn i Margrethe Munthes fanklubb på facebook hvis jeg hadde vært med der.

Legg igjen en kommentar til Trønderpi Avbryt svar