Verden, år 2000 pluss 3, opptakten. Hvem er ens venn? Ironigenerasjonen møtte årtusenskiftet med et stadig blekere smil om kjeften. Jeg vet det, for jeg var der. Det holdt ikke lenger å si én ting, og mene noe annet. En voksengenerasjon var i ferd med sosialt å invalidisere seg selv i en kakofoni av hermetegn. Verden gled fra hverandre, Vesten stod i krig med verden, været ble verre. Det singlet i glassmagasiner fra tusen stadig mer mistilpassede elefanter, og venner forsvant, inn i dypere samtaler om en voksende miljøkrise, om alvor og glede. I standup-lokalene var det til slutt bare publikum og hans forlovede som lo. Verden stilte andre krav til klar tale, seriøst, altså. Og det var lite dårlig gjort, altså. Gordon Gekko’ene fra dotcom-tiden slikket sår. Et sted sitter Mark Zuckerberg og hevner seg på eksen ved å finne opp Facebook. «The Social Network» er på kino, status: It´s complicated.

Det som blant annet føles komplisert, er at Mark Zuckerberg selv ikke har villet kommentere om det var slik det var. Komplisert er det også at Zuckerberg (Jesse Eisenberg) framstilles forholdsvis endimensjonalt, omtrent like lett å lese som en gjennomsnittlig Facebook-side: Gjort på få sekunder. Og kanskje var det slik det var, kanskje er det slik han er: Lett å lede, lett å lure med på jævelskap. Det blir det rikelig av når den tidligere Napster-sjefen Sean Parker (Justin Timberlake) presser seg inn på nerde-laget. Genialt nifs scene med sugende trancemusikk på klubb der Parker forfører Zuckerberg til å ta steget fra en lek på universitetssiter til tanken på å kunne styre din og min hverdag. Det ble det siste. Og avslutningsscenen? Mesterlig, regissør David Fincher!

Jeg gikk på Facebook i februar 2007. Det varte ganske nøyaktig et år. En av mine venner, eller hva skal jeg si – snarere bekjentskaper – fra det virkelige livet sier det slik: «Både du og jeg var jo blant de første i vår krets som var på Facebook. Det hadde noe ekslusivt over seg, ikke sant. Men så ble det allemannseie. Så kom kjerringene, eksene, surkukene, Rema og sjokoladeaksjonene. Da stakk jeg.» Jeg selv hadde forlatt Facebook noen måneder tidligere, etter å ha sett folk fremstille seg selv som julenisser, Tarzan, videreformidle virusbefengte reklameapplikasjoner, mobbe hverandre, legge ut bilder av barn og generelt bryte alle regler for hva vi gjør i det virkelige liv. Etter å ha sett «The Social Network» fremstår det som uforståelig for meg i dag hvor vi fikk det fra at dette var noe eksklusivt. Tiden vil vise om det er vi som er gammeldagse i dag, eller om et år, eller om fem. Og om det spiller noen rolle hvem som er gammeldags og hvem som fortsatt er ens venn.