Kort hviledikt for sliten heisekran

Heisekran i måneskinn, hvil ditt stag og wire.
Frosten kryper sakte inn på byggeplass og kaier.
Du har løftet høyt og lavt, hele dagen vært på farten,
nå er det så kaldt at selv en dikter
står med rim i barten.

Heisekran, du står så bein, der du holder koken.
Bærevegg og lecastein henger der på kroken.
Men nå er det natt
og du kan hvile etter løftet.
Du og jeg vi vet nok at
å bære tungt kan være tøft, det.

2 tanker om “Kort hviledikt for sliten heisekran

Legg igjen en kommentar til MT Avbryt svar