Dildo eller dokumentar

Administrerende direktør Eva Hamilton i Sveriges Television snur skuta. Det går langsomt. En supertanker kan havne i fjærasteinene om ingen reagerer i tide. I en kronikk i papirutgaven av Dagens Nyheter i dag forsøker hun å forklare hvorfor hun har gitt maskinrommet og brua beskjed om å endre fart og kurs.

Det er historien om den velkjente, klassiske generasjonskløften og allmennkringkastere: Hamilton må forsvare seg mot SVTs øvre alderssjikt, og det hun selv i avisen i dag kaller «kultureliten», som kritiserer henne for å slippe redaksjonene løs i kommers i jakten på det unge publikummet. På den andre siden ser hun at de eldre ungdommene og yngre middelaldrende ikke har det svenske statsfjernsynet som førstevalg. Noe må hun gjøre, og i DN i dag forsøker hun så statskringkastings-aktig hun kan å forklare hva som skjer: Passe utydelig og vagt ramser hun opp hele suksessen SVT, men varsler tvetydig noe nytt. Etter å ha lest kronikken ut er jeg sikker på at Eva Hamilton snakker lavt for ikke å bli hørt i godsofaen. Der sitter mor og far Svensson fra femtitallet intetanende om hva som skal skje. Og det kommer til å skje. Veldig snart. Og de gamle i sofakroken kommer ikke bare til å bli besvikne. De blir förbannad.

SVTs varemerke i Europa er høykvalitetsdrama. Solide storproduksjoner med manus plukket fra øverste hylle, regissører og produsenter i særklasse, og et trofast publikum som vet hva det får når SVT-logoen fader inn: Alltid en lykkelig slutt. Og det er passe allment akseptabelt, men et av Hamiltons mumlende poenger er at det neppe blir flere yngre seere av det.

På vestsiden av Kjølen pumper NRK maksimalt på med forhåndsstoff opp mot vinterens storsatsing og forteller mer enn gjerne at programserien vekker bestyrtelse før den i det hele tatt er sendt. Og det etter at NRK selvfølgelig bevisst har kjørt trailere med folk som suger dildo. I primetime. Spot’ene fra NRKs høyprofesjonelle promoavdeling er utplassert med millimeterspresisjon.

Vi kan håpe at Eva Hamilton prioriterer med tunga beint i munnen. Balansegangen er vanskelig for en statskringkaster under press: Godt drama og sterke dokumentarredaksjoner koster penger, men kan generere både innenriks dagsorden og utenriks eksport. Sex på sin side er jo hyllevare i alle billigsjapper.

5 tanker om “Dildo eller dokumentar

  1. Flott, som alltid. Men jeg kom aldri lenger enn til overskriften..på en måte. For om jeg måtte velge mellom en dildo eller en dokumentar.. Hva ville jeg ha valgt da? Jeg ville selvfølgelig ha hatt begge deler. Mulig dildoen først. Eller kanskje heller etterpå. For å gjøre det hele komplett, liksom. Huh! Nei, dette var vanskelig!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *